Ti gode grunner til å forsikre barna

Barneforsikring er et forsikringsprodukt som mange har sterke meninger om. Noen mener at vi i Norge ikke trenger å forsikre barna våre ettersom vi har et offentlig helsevesen som prioriterer barn, og et godt stønadssystem. Andre mener at dersom et barn blir alvorlig sykt, utsatt for en ulykke eller ufør i ung alder så kommer barneforsikringen godt med som et tillegg til de offentlige ordningene. 

Baby. Illustrasjonsfoto
Mer enn halvparten av alle barn er forsikret.

Over halvparten har forsikring

Nærmere 600 000 barn, som tilsvarer omtrent halvparten av alle barn i Norge, er dekket av en eller annen form for barneforsikring.  Det viser Finans Norges skadeforsikringsstatistikk for 2016. 

– Ettersom antallet med barneforsikring har vokst betydelig de siste ti årene, er det naturlig at enkelte spør hvilken nytte man har av denne forsikringen eller hvorfor erstatningen kan bli en viktig økonomisk tilleggsytelse til de offentlige stønadene man får, sier Tonje Westby, kommunikasjonssjef i Finans Norge.

Flere varianter

En enkel og rimelig barneulykkesforsikring dekker behandlingsutgifter og gir erstatning ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Med en forsikring som også gir erstatning dersom barnet blir medisinsk invalid som følge av sykdom og en uføredekning, får foreldre og barn en ekstra økonomisk trygghet. Det er langt mer vanlig å bli ufør som følge av sykdom enn ulykke.

– Barneforsikring finnes i mange varianter og foreldre bør spørre seg hva barnet og familien vil ha behov for dersom barnet rammes av sykdom eller ulykke og hva man er villig til å betale i forsikringspremie, sier Westby.

Barneforsikring finnes i to hovedformer

  1. En enkel og rimelig barneulykkesforsikring som dekker behandlingsutgifter og som gir erstatning ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Det er ingen krav om helseopplysninger.
  2. En mer omfattende og noe dyrere barneforsikring som dekker både ulykke og sykdom. Det er vanligvis krav om helseopplysninger. Adgangen til kjøp av slik forsikring avhenger dermed av barnets helsetilstand og utvikling forut for inngåelsen av en forsikringsavtale. 

Hva går erstatningene til?

Finans Norges statistikk viser at erstatningene fra barneforsikring i 2016 fordelte seg som følger:

 

Figur over barneforsikring - fordeling av erstatninger i 2016

 

Barneforsikring, anslått erstatning etter skadetype       
    Beløp i mill. kr. Endring i prosent
    2014 2015 2016   14-16 15-16
Barneforsikring i alt Året i alt 901,0 800,2 831,7    -7,7 3,9
             
Medisinsk invaliditet Året i alt 478,1 407,5 412,1    -13,8 1,1
               
Hjelpestønad Året i alt 58,3 57,9 52,1    -10,7 -10,1
               
Uførhet Året i alt 102,4 86,8 85,6    -16,4 -1,4
               
Behandlingsutgifter Året i alt 35,2 31,0 34,3    -2,4 10,8
               
Dagpenger Året i alt 10,8 10,3 11,8    9,2 14,7
               
Dødsfall Året i alt 8,0 7,5 8,8    9,1 17,3
               
Ombygging av bolig Året i alt 6,1 5,0 5,7    -7,0 13,1
               
Utvalgte sykdommer Året i alt 51,7 58,0 64,9    25,5 11,9
               
Annet Året i alt 150,3 136,2 156,4    4,0 14,8
               

Her er 10 typiske saker som eksemplifiserer hva erstatningene fra barneforsikring går til (vær klar over at ytelsene som tilbys fra de ulike selskapene kan variere i sammensetning og størrelse)

1. Astma og allergi

En gutt på 6 år fikk diagnosen kraftig astma og allergi 

Familien hadde tegnet barneforsikring for gutten og forsikringsselskapet utbetalte:

  • 180.000 kroner fra forsikringen da han er erklært 10 prosent varig medisinsk invalid.
  • I tillegg trengte boligen å bli tilpasset. Dette ble ikke dekket av det offentlige, så forsikringen dekket tilpasningen med 185.000 kroner. 

2. Epilepsi

En gutt på 2 år fikk diagnosen epilepsi. 

Familien hadde tegnet barneforsikring for gutten og forsikringsselskapet utbetalte:

  • I underkant av 1.2 millioner kroner er utbetalt da han har blitt erklært 50 prosent varig medisinsk invalid
  • Barnet har vært innlagt på sykehus i seks uker og foreldrene har fått utbetalt dagpenger på 56 000 kroner. 

3. Muskelsykdom

En gutt utvikler Duchennes muskelsykdom ved ettårs-alder. Barnet blir raskt dårlig, sengeliggende og må få ernæring gjennom sonde. Dette er en alvorlig tilstand og foreldrene har fått beskjed om at barnet vil dø i ung alder.

Denne gutten kommer ikke inn under økonomisk førstehjelp (gjelder kun ved utvalgte sykdommer). Foreldrene er fortvilte da han behandles hjemme (ikke dagpenger ved sykehusopphold) og de har behov for økonomisk støtte til å bygge om badet (ombygging av bolig) slik at de lettere kan ha han boende hjemme. Nav dekker ikke dette.

Foreldrene har kjøpt barneforsikring til gutten og i dette tilfellet utbetaler forsikringsselskapet:

  • Ett beløp, som en slags á konto, på størrelse med økonomisk førstehjelp før det har gått to år. Slik kan foreldrene klare å ha gutten boende hjemme. Det vil gjøres en ny vurdering for eventuell varig medisinsk invaliditet to år etter at diagnosen ble stillet hvor á konto blir trukket.

4. Alvorlig syndrom

En jente på knappe halvannet år får påvist et alvorlig syndrom, som det ikke har vært mulig å avdekke tidligere.

Foreldrene har kjøpt barneforsikring til jenta og forsikringsselskapet utbetaler:

  • 1 020 000 kroner under medisinsk invaliditet. Det blir satt en invaliditetsgrad på 60 prosent.
  • Det er stor sannsynlighet for at dette barnet vil bli arbeidsufør når det blir 18 år, og vil da få utbetalinger ved uførhet.

5. Brannskadet

En jente på 14 år ble alvorlig brannskadet på skoletur da en gassbrenner eksploderte. Jenta ble fraktet til sykehus samme dag sammen med mor. Hun er påført en delvis invaliditetsgrad.

Familien hadde tegnet barneforsikring for jenta og forsikringsselskapet utbetalte:

  • Økonomisk førstehjelp (gjelder kun ved utvalgte sykdommer) slik at far kunne ta permisjon fra jobben for å få tid på sykehuset sammen med datteren.
  • Jenta ble liggende på sykehuset for behandling i ca 30 dager og følgelig med utbetaling for dagpenger.
  • Det vurderes nå en foreløpig delvis utbetaling av invaliditetsgraden hun dessverre er påført (medisinsk invaliditet).

6. Påvist kreft

Foreldrene hadde kjøpt barneforsikring til gutten og forsikringsselskapet utbetaler:

  • 63 000 kroner under dekningen dagpenger ved sykehusopphold i 180 dager.
  • Denne diagnosen dekkes av forsikringen under utvalgte sykdommer og det er utbetalt 250 000 kroner.
  • Sykdommen vil medføre en utbetaling fra medisinsk invaliditet, men det er ennå ikke fastsatt endelig størrelse. Selskapet mener at invaliditetsgraden minimum blir 20 prosent - som vil utgjøre en utbetaling på 400 000 kroner.

7. Tenåring med nakkeskade

En tenåring fikk en nakkeskade under fritidsaktiviteter. Skaden er så alvorlig at barnet sannsynligvis ikke vil kunne gå igjen.

Familien hadde tegnet barneforsikring og forsikringsselskapet utbetalte:

  • Et sekssifret beløp i dagpenger for sykehusopphold, slik at foreldrene har hatt større mulighet for å være sammen med barnet på sykehuset.
  • Da barnet fikk permisjon fra sykehuset for å tilbringe jula hjemme, dekket selskapet kostnadene til spesialtransport ved hjemreisen (behandlingsutgifter).
  • Endelig medisinsk invaliditet er ikke fastslått, men forsikringsselskapet har likevel allerede utbetalt en andel av erstatningsbeløpet som de foreløpig er sikre på at skal utbetales.
  • Det er sannsynlig at uførekapital vil utbetales etter fylte 18 år og barnet vil få utbetalt månedlig uførepensjon fram til fylte 65 år (uførhet).

8. Psykiske utfordringer

En mann i midten av tjueårene har på grunn av psykiske utfordringer ikke lyktes med å komme inn i arbeidslivet. Han har prøvd seg i jobb, men tidlig i tjueårene ble han sykmeldt og har ikke jobbet siden.

Mannen var dekket av barneforsikring og forsikringsselskapet utbetaler:

  • Månedlig uførepensjon siden sykepengene etter siste jobb opphørte ett år etter første sykedag (uførhet).
  • Det vil også kunne bli aktuelt å utbetale uførekapital etter 2 år dersom arbeidsuførheten da blir vurdert som varig, alternativt etter 5 år dersom arbeidsuførheten vedvarer uforandret (uførhet).

9. Tannskader 

Et barn var utsatt for en ulykke under lek, og skadet tennene sine. Barnet har fått god hjelp av skoletannlegen, som har vurdert at tennene vil leges igjen. Tidlig i tjueårene viser det seg at en tann har skadede røtter, og trenger behandling. Nå er det ikke lenger mulig å få dette dekket gjennom kommunens tannhelsetjeneste.

Familien har tegnet barneforsikring for barnet og meldte inn tannskaden da ulykken skjedde.

Forsikringsselskapet dekker:

  • Kostnadene for første permanente behandling av tannskaden (behandlingsutgifter).

10. Diabetes

Gutt på 8 år får diagnosen diabetes type 1. Sykdommen hans er velregulert og har ikke ytterligere komplikasjoner.

Foreldre har kjøpt barneforsikring til barnet og forsikringsselskapet utbetaler:

  • 300.000 kroner under medisinsk invaliditet. Det blir satt en invaliditetsgrad på 15 prosent.
  • Denne diagnosen dekkes av forsikringen under utvalgte sykdommer og det er utbetalt 250 000 kroner.
  • Gutten har fått innvilget hjelpestønad sats 2 i folketrygden. Dermed utbetales det månedlig utvidet hjelpestønad fra forsikringsselskapet, og dette kan gi 150 000 kroner over fem år.

Når det gjelder uføredekninger er det vanskelig å si nå om det blir aktuelt for denne gutten.

Hva dekker det offentlige?

  • Barn som er født uføre, eller unge som har blitt minst 50 prosent arbeidsuføre før de fyller 26 år, har blant annet krav på uføretrygd med tilleggsytelser etter særlige regler.
  • Foreldre har utvidet rett til omsorgspenger i forbindelse med kronisk sykt barn.
  • Foreldre kan få pleiepenger om de har omsorgen for et barn med livstruende sykdom eller et psykisk utviklingshemmet barn.
  • Grunnstønad og hjelpestønad dersom barnet har en varig sykdom eller funksjonshemning.
  • Tilskudd for tilpasning av bolig.
  • Gratis tannhelsetjeneste i aldersgruppen 0-18 år. Barn i aldersgruppen 19 til 20 år får tilbud om subsidiert tannhelsetjeneste.

Barneforsikring er et supplement til de offentlige ytelser.

Kilde: Nav og Finans Norge

Stine Neverdal

Stine Neverdal

Kommunikasjonssjef

900 33 112 Stine.Neverdal@finansnorge.no