Riktig beslutning av Finansdepartementet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Riktig beslutning av Finansdepartementet

Finansdepartementet besluttet 27.3.15 at nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet holdes uendret på 1 prosent fra 30.6.15, i tråd med råd fra Norges Bank. Finanstilsynet anbefalte at kravet bør økes til 1½ prosent med virkning fra 31.3.16.

Ville forsterket nedkjølingen

Etter at kapitalkravene ble trappet gradvis opp fra juli 2013, har bankenes utlånsvekst til næringslivet vært svært lav. Det har trolig sammenheng med at jo lavere andel av en banks utlån som ytes til næringslivet, jo mindre krevende er det for banken å oppfylle skjerpede kapitalkrav. Stram utlånspraksis er særlig utfordrende for små og mellomstore bedrifter, som normalt har bankene som eneste kilde til lånefinansiering.

Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur, og aktiviteten ventes å falle ytterligere. Næringslivet står foran store omstillinger, og i dette har bankene en viktig rolle som formidler av finansiering. I denne situasjonen ville det vært ekstra uheldig om bankenes utlånsaktivitet overfor bedriftene ble presset enda mer ned, som følge av nok en skjerpelse av allerede svært strenge kapitalkrav, slik Finanstilsynet tar til orde for.

Ut fra hensynet til utviklingen i norsk økonomi, og ettersom kapitalkravet til bankene allerede ligger på et høyt nivå, mener Finans Norge at Finansdepartementet har tatt en riktig beslutning.

Beslutningsgrunnlaget

I sin tilråding om motsyklisk buffer vektlegger Norges Bank blant annet utviklingen i samlet kreditt, priser på boliger og næringseiendom, samt bankenes markedsbaserte innlån. Bankenes andel markedsfinansiering er stabil, mens næringseiendomsprisene har tatt seg opp. Prisene på næringseiendom har trolig blitt løftet av fallet i langsiktige markedsrenter. Forholdet mellom boligpriser og husholdningenes inntekter, samt husholdningenes gjeldsvekst, er lavere nå enn hva det var i årene før finanskrisen. Samtidig er bedriftenes gjeldsvekst lav.

Forholdet mellom samlet kreditt og verdiskaping er nokså stabilt. Når forholdet mellom kreditt og BNP måles som avvik fra beregnede trender, fremkommer såkalte kredittgap, og disse har avtatt siden finanskrisen. Referanseverdier for den motsykliske buffersatsen, som beregnes på grunnlag av slike kredittgap, varierer fra 0 til ¾ prosent.

Samlet sett gir ikke beslutningsgrunnlaget holdepunkter for at det motsykliske bufferkravet skulle økes utover 1 prosent.