Konkurransetilsynet om bankkonkurransen

Finans Norge har gjennomgått rapporten fra Konkurransetilsynet om konkurransen på boliglånsmarkedet, som ble offentliggjort sent tirsdag 24. mars. Her følger en oppsummering av de viktigste punktene i rapporten, og kommentarer til disse og til de fire konkrete forslagene tilsynet har. 

Bilde av rapporten fra Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet karakteriserer konkurransen på boliglånsmarkedet som ”sårbar”. Her peker tilsynet på to ting; de økte kapitalkravene fra norske myndigheter kan ha bidratt til noe lavere konkurranse, og bankene kan ha benyttet signalisering for å sette pris. Rapporten avdekker imidlertid at man ikke har funnet at slik signalisering har funnet sted etter at denne problemstillingen ble tatt opp med bankene for to år siden. Ser man på de tiltakene Konkurransetilsynet foreslår, er disse veldig moderate og tilsier ikke at konkurransen er svak.

Signalisering

Konkurransetilsynet er opptatt av at banker ikke skal signalisere hva de tenker å gjøre med rentenivået. Dette for å unngå at banker skal koordinere sin prissetting.

I rapporten viser Konkurransetilsynet til at dette ble tatt opp med næringen våren 2013. Finans Norge sendte da også rundskriv til bankene med presisering av at slik signalisering ikke var ønskelig.
Konkurransetilsynet skriver i sin rapport at”I etterkant av Konkurransetilsynets dialog med bransjen, har tilsynet ikke observert direkte uttalelser om fremtidig rentenivå”.

Konkurransetilsynet skriver for øvrig at det har vært observert uttalelser som omhandler fremtidige marginer, volumvekst og lønnsomhet. Etter Finans Norge sin mening vil det være helt umulig for enhver bedrift å ikke omtale hva slags lønnsomhet, vekstambisjoner eller omsetningsmål man har. Dette er for eksempel helt sentral informasjon som selskaper er pliktig å rapportere til børs og finansmarked. Slik informasjon kan ikke inkluderes i begrepet signalisering.

Kapitalkravene

Konkurransetilsynet peker på at innføringen av de nye kapitalkravene kan ha hatt negativ effekt på konkurransen. De skriver at det synes å være en svakhet ved innføring av nytt regelverk at konkurransehensyn ikke vektlegges tilstrekkelig, og at det har oppstått konkurransevridende effekter. De skriver videre at konkurransemessige vurderinger i stor grad er fraværende i Finanstilsynets utredninger.

Særnorske kapitalkrav koster 6,5 mrd

Konkurransetilsynet har for øvrig beregnet kostnadene ved høyere finansieringskostnader for bankene pga særnorske kapitalkrav. Tallstørrelsen fremkommer ved hjelp av en forenklet beregning, og er ment som en illustrasjon på at effekten kan være stor. Deres konklusjon er at disse kan ha gitt norske boliglånskunder en ekstraregning på 6,5 mrd kroner.

Foreslåtte tiltak

Konkurransetilsynet kommer med fire konkrete forslag til tiltak for å styrke konkurransen:

1. Gjennomføring av grundigere vurderinger av konkurransemessige konsekvenser ved innføring av nytt regelverk for banksektoren

Dette er en oppgave som Finansdepartementet og Finanstilsynet eventuelt må følge opp, men er helt i tråd med Finans Norge sine synspunkter

2. De anbefaler at norske myndigheter bør tilstrebe harmonisering med EUs kapitalkravsregelverk, og dermed gå bort fra dagens praktisering av Basel I-gulvet og myndighetspålagte krav til IRB-bankenes beregning av risikovektede eiendeler innført 1. juli 2014.

Dette er i tråd med hva Finans Norge har uttalt en rekke ganger, og vi kan fullt ut støtte dette forslaget.

3. Konkurransetilsynet vil videre øke sin overvåking av signalisering generelt, og særskilt i banksektoren.

Tilsynet viser til at det ikke har foregått uheldig signalisering etter at dette ble tatt opp med næringen for to år siden. Finans Norge vil også fortsette å følge dette temaet, og minne bankene på disse problemstillingene.

4. Konkurransetilsynet ønsker mer synlighet rundt Finansportalen og bankenes bankbytteregler

Finans Norge sendte i fjor brev til alle bankene med oppfordring om å ha lenge til Finansportalen på sine hjemmesider. Dette har blitt godt fulgt opp av bankene. Mer synlighet rundt Finansportalen er utover dette et ansvar for forbrukermyndighetene. Når det gjelder bankenes bytteregler, er vi positive til å synliggjøre disse bedre og gjøre dem mer kjent blant forbrukerne. Vi vil følge opp dette punktet på egnet måte.