Fornuftig å følge utviklingen på boligmarkedet

– Det er fornuftig og naturlig at Finansdepartementet følger nøye med på utviklingen i bolig- og lånemarkedet, og løpende vurderer tiltak for å unngå eventuelle ubalanser i norsk økonomi. Bankene vil fortsette å følge en god utlånspraksis og retningslinjene fra Finanstilsynet, sier direktør for samfunnsøkonomi og kapitalmarked, Erik Johansen i Finans Norge. 

Stort hvitt hus. Illustrasjonsfoto

Finansdepartementet har i dag sendt brev til Finanstilsynet og bedt om en vurdering av om det er hensiktsmessig å iverksette tiltak for å dempe veksten i boligpriser og utlånsvekst.

– Vi mener det ikke er grunnlag for å iverksette ytterligere tiltak nå. Imidlertid bør myndighetene foreta en samlet gjennomgang av forholdene på boligmarkedet, og invitere til en dialog om hvordan vi kan få til et bedre fungerende boligmarked i Norge, sier Johansen.

Kjerneoppgave å vurdere lånesøknader

Johansen viser til at en av kjerneoppgavene til en bank er å vurdere lånesøknader, og vurdere om den enkelte låntager er i stand til å betjene gjelden og ha tilstrekkelig sikkerhet for lånet. Bankene har selvsagt en sterk egeninteresse i å ikke låne ut penger uten å ha rimelig sikkerhet for å få pengene tilbake. Dette er et viktig bidrag til at utlånstapene i bankene de senere årene har vært svært lave.

I tillegg forholder bankene seg til Finanstilsynets ”Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål”. Her stilles det blant annet krav til egenkapital og betjeningsevne, inkludert betjeningsevne ved en potensiell vesentlig renteoppgang. Det stilles også krav om at det normalt skal betales avdrag på lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi.

Mange andre utfordringer

– Utfordringene i boligmarkedet er flere. Tilgang på lån er i denne sammenheng ikke den mest vesentlige. Utbyggingstakt, tomtetilgang, bygningsreguleringer, byggekostnader og boligbeskatningen er de viktigste forholdene for å skape balanse i boligmarkedet, påpeker Johansen

Både bankene og myndighetene holder nøye oversikt over nordmenns betjeningsevne. Høy belåningsgrad kombinert med lav betjeningsevne ved økende arbeidsledighet eller tilsvarende tilbakeslag i økonomien kan bidra til at noen husholdninger får problemer med å betjene sine lån. 

– Så langt er det få som er i en slik situasjon, og et slikt scenario vil  dermed føre til begrensede tap for bankene, sier Johansen.