Nordmenn forbereder seg på tøffere tider

Et nytt, sterkt fall i troen på landets økonomi gjør at Forventningsbarometeret for første kvartal i år viser et markert fall i husholdningenes økonomiske forventninger. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne en lavere måling.  – Det store fallet i oljeprisene har åpenbart gjort et sterkt inntrykk på folk, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. 

Bilde av mennesker med spørsmålstegn foran ansiktet

I juni i fjor nådde oljeprisen en årstopp på ca. 114 dollar per fat. Et halvt år senere var prisen ned mot 47 dollar. I mellomtiden fikk vi en kraftig kronesvekkelse.

–Drahjelpen fra olje- og gassindustrien blir mindre fremover, og vi må være forberedt på en omstilling som vil berøre de fleste av oss, fremholder Kreutzer. Han peker på ferske prognoser som indikerer stigende arbeidsledighet og en markert lavere lønnsvekst enn vi har hatt de siste årene.

– Forventningsbarometeret viser at folk er preget av den senere tids utvikling i de økonomiske utsiktene for landet. Samtidig er troen på egen økonomi neste år fremdeles på et høyt nivå, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, måler nordmenns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler. Hovedindikatoren dette kvartalet er den laveste siden vinteren 2008-09, og før det igjen vinteren 2002-03.

Husholdningene har gode buffere

Kreutzer påpeker imidlertid at den høye spareraten i årene etter finanskrisen har gjort at husholdninger flest har gode buffere. Mye av sparingen skjer i form av nedbetaling av lån, både i henhold til ordinær nedbetalingsplan, men også gjennom ekstra nedbetalinger når likviditeten tillater det. Når lånerentene faller, vil dessuten nedbetalingstakten i et annuitetslån automatisk øke fordi avdragsdelen av terminbeløpet stiger. Denne effekten på avdragene er den motsatte dersom lånerenten øker.

Og spareviljen er fortsatt høy, skal vi tro resultatet fra Forventningsbarometeret.

– Mange har og vil benytte det sterke rentefallet til å redusere belåningen, og dermed også egen sårbarhet. De vil derfor ikke har problemer med å takle en lavere lønnsvekst fremover enn det vi har sett hittil. Frykten er selvsagt arbeidsledighet, men vi må ikke svartmale situasjonen. Selv om olje- og gassinvesteringene nå faller, er det langt fra snakk om stillstand. Aktiviteten i og rundt olje- og gassnæringen vil i mange tiår gi gode vekstimpulser inn i norsk økonomi, sier Kreutzer.

Tøffere for førstegangsetablerere

Gjeldsveksten blant husholdningene har falt noe de siste månedene, og ligger nå relativt lavt - sett over den siste 15-årsperioden. Likevel er gjeldsveksten høyere enn lønnsveksten. Kreutzer peker på at en stor del av gjeldsveksten kan forklares med nye og økte låneopptak blant godt voksne og eldre, samt en særlig sterk vekst blant høyinntektsgrupper. Dette er grupper som normalt tåler en høyere gjeldsbelastning. Han er derimot noe mer bekymret for de som nå står på terskelen inn i boligmarkedet.

– Boligprisene fortsetter å stige, og skaper store utfordringer for mange førstegangsetablerere. Selv om det er lite i dag som tilsier et markert boligprisfall, kan vi ikke utelukke at vi kan få en korreksjon. For eksempel en renteoppgang eller en uventet sterk økning i arbeidsledigheten. Husk at dagens boligpriser i betydelig grad reflekterer dagens rekordlave lånerenter. Både låntakere og banker må ta høyde for både økte renter og fallende boligpriser, og legge inn gode marginer, sier Idar Kreutzer.