Forslag om å avvikle BSU svakt begrunnet

Pressemelding: Scheel-utvalget vil avvikle BSU-ordningen, men forslaget er svakt begrunnet. – Finans Norge mener BSU-ordningen fungerer bedre enn det Scheel-utvalget åpenbart legger til grunn, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. 

I NOU’en som utvalget presenterte tirsdag formiddag heter det: 

Etter utvalgets vurdering er det liten grunn til å subsidiere sparing blant unge mennesker generelt, og heller ikke til å knytte dette til boligsparing spesielt. Forutsetningen for å nyte godt av ordningen er at den enkelte må binde likviditet i form av sparing. Ordningen treffer dermed i liten grad de med lavest inntekt. Det er også usikkert hvilken effekt BSU har på ungdoms sparing. Sannsynligvis fører BSU-ordningen i liten grad til økt samlet sparing, men bidrar i første rekke til omplassering av sparing. Dessuten er det fordelaktig å låne for å plassere pengene i BSU, slik at midlene som settes inn på en BSU-konto, ikke nødvendigvis er sparing. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at BSU-ordningen oppheves.

Finans Norge mener BSU-ordningen fungerer bedre enn det Scheel-utvalget åpenbart legger til grunn: 

  • Tall fra SSB viser at 360 000 personer i målgruppen 17-33 år fikk BSU-fradrag i 2013. I tillegg kommer de som har BSU, men som av ulike årsaker valgte å stå over BSU-sparing i 2013. Samlet innestående på bankenes BSU-kontoer utgjør nå ca. 34 milliarder kroner, en fordobling på fem år. 
  • Bankene tilbyr svært gode rentevilkår på BSU for å stimulere unge kunder til langsiktig sparing.
  • I tillegg til ordinær BSU-sparing, kommer sparing i såkalte BSU 2.0-ordninger. Her tilbyr bankene parallelle spareordninger med de samme gode rentevilkårene som ordinær BSU, men uten at sparingen spiser av det årlige sparebeløpet og den totale kvoten for BSU. 
  • Tar vi bort de som ikke har skattepliktig inntekt, samt de som allerede har kjøpt bolig, finner vi at nærmere seks av ti i målgruppen benytter seg av BSU-ordningen. Dette bekreftes også av våre og andre bankers undersøkelser. 
  • SSB har tall som viser gjennomsnittlig skattefradrag fra BSU-sparing fordelt på ulike inntektsgrupper. De viser at de med høye inntekter har noe høyere skattefradrag, det vil si sparer mer, enn de med lavere inntekter. Men forskjellen er ikke veldig stor; for eksempel utgjorde skattefradrag for de med inntekt mellom 500 000 og 750 000 kroner i gjennomsnitt 3 300 kroner, mens de med inntekter mellom 300 000 og 400 000 kroner hadde et skattefradrag på 2 600 kroner. Andelen som sparte BSU var hhv 41 og 36 prosent i de to inntektsintervallene. 

BSU er langsiktig og målrettet sparing som både den enkelte og samfunnet er tjent med. Bankene stiller opp med svært gode rentevilkår, mens staten gir et raust skattefradrag. Kundene på sin side aksepterer at pengene er bundet til boligkjøp, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge, og fortsetter:

 BSU har også en god pedagogisk effekt ved at sparing settes på de unges dagsorden. Muligheten til å spare i en gunstig BSU-ordning bør også ses i sammenheng med at myndighetene har innført som en norm at boligkjøpere skal ha en egenkapital på minst 15 prosent.