Vi har mistet troen på landets økonomi

Pressemelding: Troen på landets økonomi neste år har fått en kraftig knekk, viser Forventningsbarometeret for 4. kvartal 2014. – Sterkt fallende oljepris og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi men også i noen grad i egen økonomi. Responsen på denne usikkerheten er økt sparevilje, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Spareviljen er dette kvartalet på det høyeste nivået som noensinne er målt.

Kreutzer understreker at troen på landets økonomi erfaringsmessig svinger mye, blant annet avhengig av nyhetsbildet.

– De siste månedene har vi sett flere negative nyheter om Norge og norsk økonomi, ikke bare om EU og internasjonal økonomi. Oljeprisfallet og dets konsekvenser gjør tydeligvis inntrykk, selv om de aller fleste så langt har merket lite til det i egen privatøkonomi, sier han, og viser til at vi har sett tilsvarende stemningsskifte i tidligere perioder med kraftig oljeprisfall. For eksempel i forkant av bankkrisen tidlig på 90-tallet og i forbindelse med Asia-krisen på slutten av 90-tallet.

– Det er åpenbart at folk flest skjønner at vi er svært oljeavhengige. Samtidig er det viktig å merke seg at oljeprisfallet også har ført til en svekkelse av kronekursen, noe som kan føre til at tradisjonell eksportindustri får bedre konkurransevilkår, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, måler nordmenns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler. Hovedindikatoren er dette kvartalet  den laveste på tre år.
 
Litt mer usikre på egen lommebok

Selv om troen på egen økonomi neste år også har falt noe i dette kvartalet, ligger den fortsatt på et relativt høyt nivå historisk.

– Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget gode buffere for å kunne stå i mot dårligere tider, sier Kreutzer.

Han viser blant annet til ferske tall fra Statistisk sentralbyrå om at husholdningenes bankinnskudd nå har passert 1 000 milliarder kroner, tilsvarende et snitt på ca. 440 000 kroner per husholdning. Bankinnskuddene har vokst med nærmere 300 milliarder kroner de siste fem årene, en vekst på ca. 40 prosent.

Spareraten har vært høy i flere år, og veldig mye av finanssparingen finner veien til bankens innskuddskontoer. Forventningsbarometeret bærer bud om at sparingen vil ligge høyt også i tiden fremover.

– Fortsatt høy sparing betyr et tilsvarende lavt konsum. Sammen med fallende aktivitet og investeringer i olje- og gassindustrien, bidrar dette til å svekke norsk økonomi. Derfor har ordtaket om ”å spare seg til fant” en viss gyldighet. Samtidig er det et godt råd til folk med høy gjeld og små marginer i økonomien å spare mer for å redusere egen risiko og sårbarhet, avslutter Idar Kreutzer.