Skatt på finansnæringen – oppklaring av gale forutsetninger

Senterpartiets stortingsgruppe har i dag fremlagt sitt alternative statsbudsjettforslag for 2015, og blant annet foreslått å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent i finansnæringen, og en ekstra utbytteskatt på fem prosent. Finans Norge mener det er mange gale forutsetninger i Sp’s regnestykke.

I begrunnelsen vises det til at finansnæringen er skattesubsidiert, og at dette medfører at den er for stor og et stabilitetsproblem.

Begrunnelsen baserer seg imidlertid på noen gale forutsetninger, som vi ønsker å korrigere før dette fester seg som et inntrykk.

  1. Finansnæringen er Fastlands-Norges største skatteyter
     
    Det er ikke korrekt at finansnæringen i Norge er skattesubsidiert, og at næringen betaler lite skatt. Finansnæringen er den næringen i Fastlands-Norge som betaler mest skatt. Ifølge SSB var utliknet skatt til finansnæringen i 2012 (siste tall) 19,9 milliarder. Til sammenligning var utliknet skatt til varehandelen 10,7 milliarder, energisektoren 8,7 milliarder, industrien 7,9 milliarder og transportsektoren 6,3 milliarder.

  2. Finansnæringen i Norge er liten

    Finansnæringen i Norge er liten, og innebærer ingen strukturrisiko for landet. Forholdsmessig er finansnæringen i Norge halvparten så stor som finansnæringen i Sverige, og mindre enn gjennomsnittet i EU. Det blir følgelig misvisende å henvise til hva som skjedde under finanskrisen i Europa som en begrunnelse for å regulere en banknæring som i liten grad er sammenlignbar og som heller ikke ble rammet av krisen. 

  3. Finansnæringen betaler moms

    Finansnæringen er ikke fritatt for å betale merverdiavgift. Tall fra DNB viser at dette selskapet alene betalte ca 1 milliard kroner i mva i fjor. Forskjellen er imidlertid at man ikke kan utgiftsføre mva-utgifter, fordi man ikke kan avregne mot mva på de tjenester man selv selger. For banker og forsikringsselskaper er derfor dette en brutto utgift, og slår derfor hardere enn for andre næringer. Det er sluttkundene som er fritatt for mva, fordi det ikke beregnes mva på bankrenter, pensjonspremier eller forsikringspriser.

  4. Finansskatt i andre land er en tilbakebetaling

    Utgangspunktet for at flere land vurderer å innføre en aktivitetsskatt på finansnæringen, er at næringen der har en regning å betale etter finanskrisen. I en rekke europeiske land måtte skattebetalerne være med på å redde banker og bidra med kapital til banknæringen. Den skatten man der diskuterer er derfor begrunnet i at næringen skal betale tilbake dette.

    I Norge belastet ikke finanskrisen myndigheter eller skattebetalere med noen utgifter – snarere tvert i mot. Norske banker fikk tilgang til likviditetslån som er betalt tilbake med 5 mrd kroner i gevinst for staten. Det er derfor ikke grunnlag for å benytte tilsvarende begrunnelse i Norge.

    Diskusjonene i utlandet er også knyttet opp til en fullstendig gjennomgang av skattesystemet hvor andre skatter reduseres tilsvarende. 

Konsekvenser av Sp's skatteforslag

Senterpartiets forslag innebærer en skatteskjerpelse på 8 milliarder kroner. Noe som i seg selv er en kraftig skatteskjerpelse, men som vil bli desto mer belastende siden den skal utliknes på en næring som kun representerer 7 % av verdiskapningen i Norge.

  • Kraftig prisøkning
    Uavhengig av om man innkrever dette via momssystemet, skattesystemet eller avgiftene, så vil regningen nødvendigvis bli presentert for sluttbruker av tjenestene. Provenyet er ifølge Sp lik det man ville fått inn ved å innføre moms på finansielle tjenester. Det vil si det samme som 25% økning i pris til kunde.
  • Økt konkurranseulempe for næringsliv
    Norsk næringsliv har en struktur som gjør at man er helt avhengig av bankfinansiering. Alle de små og mellomstore bedriftene rundt om i hele landet, har en eneste finansieringskilde – nemlig sin bankforbindelse. Norsk bankstruktur med hele 130 ulike banker, ikke minst en rekke lokale og regionale sparebanker, er bygget opp rundt denne næringsstrukturen. 80% av norsk næringsliv får det alt vesentligste av sin finansiering fra bank. En kraftig skatteskjerpelse vil medføre mindre tilgang til kreditt og høyere kostnader på lån i Norge. Når finansieringskostnadene stiger i Norge, vil det øke konkurranseulempene for norsk næringsliv.

  • Dyrere finansansatte
    En av innretningene foreslått av Sp er å innføre 5% ekstra arbeidsgiveravgift for finansnæringen. Det innebærer at det vil bli dyrere for arbeidsgivere å ha ansatte i finansnæringen enn i andre næringer. Det sender et signal om at de 50.000 ansatte i finansnæringen er mindre verdt enn ansatte i andre næringer, og vil legge et ytterligere press på nedbemanning, outsourcing og strukturendringer i banknæringen.   
  • Redusert finansiell stabilitet
    For privathusholdninger vil dette innebære en betydelig utgiftsøkning, og medføre at store deler av den buffer for eventuell renteøkning som boliglånsretningslinjene krever, blir spist opp av en slik skatteskjerpelse. Forslaget vil dermed bidra til å redusere finansiell stabilitet i boliglånsmarkedet, og husholdningene vil måtte bygge ytterligere buffer.