Pensjonsøkonomien baseres på tro og håp

Pressemelding: Nordmenn er uvitende om hva de får i pensjon ved 67 år, men tror de får god økonomi som pensjonister. – Folks fremtidige pensjonistøkonomi er basert på tro og håp, og ikke kunnskap og fakta, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Hele 79 prosent sier at de ikke vet hva de får i samlet pensjon ved 67 år. Det viser tall fra Husholdningsundersøkelsen 2014, som Norstat nylig har gjennomført for Finans Norge.  Samtidig tror 77 prosent at de vil få god nok økonomi som pensjonister til å få dekket sine behov og ønsker.

– Folk flest har liten kunnskap, men store forventninger til sin fremtidige pensjonistøkonomi. Dette er et paradoks når det finnes verktøy som gir en god indikasjon på fremtidig pensjon samtidig som vi vet at lengre levetid, generelt bedre helse og større krav til et aktivt pensjonistliv krever en god økonomi også som pensjonist, mener Kreutzer.

I undersøkelsen svarer 7 av 10 at de ikke sparer ekstra til pensjonisttilværelsen.

– Pensjonsreformen i 2011 innebærer at den enkelte arbeidstaker har fått større fleksibilitet når det gjelder uttak av alderspensjon. Samtidig har den enkelte fått større ansvar for at pensjonsopptjeningen er tilstrekkelig til å sikre ønsket levestandard som pensjonist, påpeker Kreutzer, og legger til:

– Det er store forskjeller i dagens tjenestepensjonsordninger.  Spesielt bør de med kort medlemskap og lav årlig sparing i tjenestepensjonsordningen være bevisste på om det er nødvendig å supplere alderspensjonen med egen sparing, og finne ut hvor mye de eventuelt bør sette til side, sier Kreutzer. 

Må få bedre vilkår for privat pensjonssparing

Finans Norge mener at det må legges bedre til rette for egen pensjonssparing gjennom skattesymmetri, lik skattesats ved inn- og utbetaling og høyere sparerammer i IPS-ordningen. 

– Skattesymmetri er det viktigste tiltaket for å gjøre pensjonssparing mer lønnsomt og attraktivt. For å få folk til å binde pengene langsiktig, frem til pensjonsalder, er det behov for gode og utvilsomme incitamenter. Det er i samfunnets interesse og i pensjonsreformens ånd at hver og en av oss tar et større ansvar for vår fremtidige pensjonistøkonomi, sier Kreutzer. 

Han viser til regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Her står det at ” Regjeringen vil stimulere til privat pensjonssparing gjennom å øke de årlige sparebeløpene og vurdere innføring av lik sats i beskatning ved sparing og uttak.” 

Dette mener Finans Norge må følges opp ved at også maksimalt sparebeløp heves, samt justeres årlig eller periodisk. IPS er sparing over lang tid (ikke som BSU som er begrenset til noen år), og for å sikre at pensjonen holder tritt med prisveksten, mener Finans Norge at dagens øvre grense for sparing bør erstattes av et forholdstall av grunnbeløpet i folketrygden (G).

Finans Norge foreslår at ny øvre grense for årlig sparing i IPS settes til 0,5 G. Finans Norge mener også at det bør åpnes for at ansatte kan ha egen tilleggssparing i bedriftens tjenestepensjonsordning. 

– Denne enkle og effektive formen for pensjonssparing begrenses i dag gjennom kravet om at et stort flertall må stille seg bak en slik ordning, og dessuten gjennom lave grenser for hvor mye som kan spares. Dersom dette erstattes av individuell valgfrihet, og adgang til å supplere arbeidsgivers bidrag inntil lovens maksimalsatser, vil arbeidstakere med tjenestepensjonsordninger etter lovens minstesatser kunne oppnå like god alderspensjon som arbeidstakere som er omfattet av ordninger med maksimale innskuddssatser, sier Kreutzer.

Pensjonsoversikt i nettbanken

Norsk Pensjon og NAV har allerede gode pensjonskalkulatorer som gir oversikt over egen pensjon, men for å treffe den enkelte når man er i «økonomisk modus», gjerne ved at man er innlogget i nettbanken, jobber nå bransjen med å lage pensjonskalkulatorer der den enkelte får en pensjonsoversikt på lik linje som i Norsk Pensjon, rett i egen nettbank. Dette har blitt mulig ved at nettbankene kan etablere integrasjon mot Norsk Pensjon, slik at innloggede nettbank-brukere kan få nytte av eksisterende systemer for å innhente pensjonsoversikt.