Rapportene kommer både fra banker og andre rapporteringspliktige finansinstitusjoner.
Rapportene inneholder informasjon om pengespor som kan være avgjørende brikker i arbeidet med å avdekke kriminalitet.
– Det er ingen tvil om at disse rapportene ofte kommer til nytte i straffesaker, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i ØKOKRIM.
Finansinstitusjonene kan bli både offer og forsøkt brukt som verktøy av kriminelle som prøver å hvitvaske penger. Finansinstitusjonene har av den grunn en sentral og viktig rolle i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.
Hvitvaskingsloven stiller strenge krav til finansinstitusjonene og de er pålagt å ha et effektivt system for å forebygge og avdekke hvitvasking.
– Dette arbeidet er en viktig del av finansnæringens samfunnsansvar, sier advokat og fagsjef i Finans Norge, Else-Cathrine Lund.
Nytt regelverk
Hvitvaskingsmetodene er i kontinuerlig endring og utvikling, og kriminell virksomhet begås av alt fra enkeltpersoner til organiserte internasjonale kriminelle miljøer som kjenner det finansielle systemet godt.
Et risikobasert regelverk som ble innført i 2009 pålegger virksomhetene å ha kjennskap til hvor hvitvaskingsrisikoen er størst og deretter utvikle rutiner og tiltak for å forebygge hvitvasking.
Samles for å lære
I samarbeid med ØKOKRIM og Finanstilsynet, arrangerer Finans Norge nå i november Hvitvaskingskonferansen, en årlig fagkonferanse om økonomisk kriminalitet. Hensikten er blant annet å utveksle kunnskap om regelverket og om aktuelle hvitvaskingsmetoder som de kriminelle bruker.
I nær fremtid kommer norske finansinstitusjoner til å møte ytterligere krav som følge av internasjonale forpliktelser.
– Det nye regelverket, som blant annet kommer i form av et nytt EU- direktiv, stiller store krav til finansnæringen. Vi er opptatt av å ha et tett samarbeid med myndighetene for å utvikle det nye regelverket og tilrettelegge for at kravene som stilles følges opp på en god måte, sier Lund i Finans Norge.