Saker av særlig betydning for finansnæringen

Her er listen over saker fra statsbudsjettet som har særlig betydning for finansnæringen. 

Regjeringen foreslår å øke bruken av oljepenger med 17 milliarder kroner i 2015, til 164 milliarder kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker bruken av oljepenger med ½ prosentenhet. Det er om lag samme økning som regjeringen la opp til for 2014 i tilleggsproposisjonen fra i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 3,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, opp fra 2,8 prosent i 2014.

Forslaget til budsjett for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på knapt 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført. Formuesskatten trappes videre ned, og brede grupper får lettelser i inntektsskatten. Minstefradraget øker for lønn, trygd og pensjon. 

Trygdeavgiften for lønn og trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, og innslagspunktet i toppskatten økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering. Regjeringen fullfører også utfasingen av klasse 2. Det gir bedre arbeidsinsentiver, bidrar til integrering og økt likestilling. 

Hovedsatsinger i budsjettet:

  • Samferdsel økes med om lag 5 milliarder kroner fra saldert budsjett 2014 til knapt 55 milliarder kroner i 2015. I tillegg økes kapitalen i infrastrukturfondet med 40 milliarder kroner. Det planlagte veiutbyggingsselskapet skal etter planen etableres i løpet av 2015.
  • Økt aktivitet i sykehusene på 2,15 prosent inkludert fritt behandlingsvalg.
  • Satsingen på videreutdanning for lærere utvides slik at 5 050 lærere neste år vil få tilbud. Studiefinansieringen styrkes, og det legges til rette for bygging av om lag 1500 nye studentboliger i 2015. Bevilgningene til barnehagene øker. Investeringsrammen i ordningen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg utvides med 3 milliarder kroner.
  • Realveksten i kommunenes samlede inntekter i 2015 er på 6,2 milliarder kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. 
  • Klimafondet øker med 9,25 milliarder kroner fra 2014. 

Redusert formuesskatt

Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte, eller 2,4 millioner kroner for ektepar. Forslaget gjør det mer lønnsomt å spare og kan gjøre det lettere å finansiere investeringer. Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede, og næringseiendom fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Alle skatteytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres ikke med regjeringens forslag.

Lavere skatt på inntekt

Regjeringen legger vekt på at brede grupper av befolkningen skal få skattelettelser. Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Forslaget om økt minstefradrag gjør at mange lønns- og trygdemottakere og pensjonister med lav inntekt og lav formue får skattelettelser. Regjeringen foreslår også lettelser i inntektsskatten som gjør det mer lønnsomt å arbeide.

Nye skatteregler for uføretrygd

I dag trappes skattefradraget for AFP- og alderspensjonister ned mot samlet pensjonsinntekt, inkludert uførepensjon. Regjeringen foreslår at skattefradraget for pensjonsinntekt fortsatt trappes ned mot uføreytelser.Det innføres overgangsregler ved innføring av den nye uføretrygden.

Skattefunn utvides 

Regjeringen foreslår utvidelser i Skattefunnordningen som kan stimulere til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 millioner kroner.

Endrede betingelser for lån i arbeidsforhold

Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter, slik at normrenten blir mer i tråd med gunstige markedsrenter på boliglån.

Lenke til nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget.

Ekspertutvalg skal vurdere handlingsregelen og flerårige budsjetter 

Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i Statens pensjonsfond utland, utfordringene norsk økonomi står overfor på kort og lang sikt, samt hensynet til kommende generasjoner. Utvalget skal vurdere behovet for å supplere retningslinjene med tilleggsregler eller ved å understreke hensyn som bør tillegges særlig vekt ved utformingen av finanspolitikken. Utvalget skal også vurdere hvordan det innenfor rammene av retningslinjene i større grad kan tas hensyn til behovet for å fremme vekstevnen i fastlands-økonomien. Utvalget vil ledes av professor Øystein Thøgersen (Norges Handelshøyskole) og skal legge fram sin rapport innen utgangen av juni 2015.

Kapitalen i pensjonsfondet er nå vesentlig større enn det lå an til for få år siden. I 2013 alene økte fondet med 1 200 milliarder kroner, og kapitalen utgjør nå mer enn to års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Med et stort fond kan banen for forventet realavkastning, anslått til 4 prosent av fondet, endre seg mye fra ett år til det neste, og den blir dermed mindre egnet som operativt mål for finanspolitikken på kort sikt. Dette illustreres av dagens situasjon, der en rask tilbakevending til banen for forventet fondsavkastning ville gitt en svært sterk økning i bruken av oljeinntekter over en kort tidsperiode. 

Regjeringen nedsetter også et ekspertutvalg for å vurdere behovet for flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Utvalget vil ledes av direktør Øystein Børmer (Direktoratet for økonomistyring) og skal levere sin rapport innen utgangen av november 2015.


Husbanken

Regjeringen gir en låneramme i Husbanken på 20 milliarder kroner i 2015.

Økt øvre grense i fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften

Den øvre grensen i fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften økes til 500 000 kroner. For godstransport på vei økes grensen til 250 000 kroner.

Ingen endringer i vilkårene for egen pensjonssparing

Finans Norge har ment  at det må legges bedre til rette for egen pensjonssparing gjennom økt skattesymmetri og bedre sparerammer. Dette følger regjeringen ikke opp.

Finansiell stabilitet

Kvantitative likviditetsbestemmelser

De nye Basel III-anbefalingene og EUs regelverk inneholder to kvantitative likviditetskrav, et krav til likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio, «LCR»), og et krav til stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, «NSFR»). Det følger både av anbefalingene til Baselkomiteen og EU at minstekrav til likviditetsbuffer skal innføres gradvis fra 2015, og minstekrav til stabil finansiering skal innføres fra 2018. EU-kommisjonen er i ferd med å vedta en kommisjonsforordning med utfyllende regler til kravet om likviditetsbuffer.

Finansdepartementet varslet i Nasjonalbudsjettet 2014 at departementet vil se nærmere på gjennomføringen av de nye likviditetskravene. Departementet har på denne bakgrunn i brev av 17. september 2014 blant annet bedt Finanstilsynet vurdere hvordan de nye likviditetskravene skal innføres i Norge, og bedt om at Finanstilsynet utarbeider et høringsnotat og utkast til forskriftsbestemmelser om dette innen utgangen av mai 2015.

Uvektet egenkapitalkrav

Etter Baselkomiteens anbefaling og EUs nye regler legges det opp til å innføre et kvantitativt krav til uvektet kjernekapitalandel under pilar I-reglene fra og med 1. januar 2018. Det pågår for tiden en vurdering av en rekke beregningstekniske forhold, herunder en tilpasning av definisjonen av uvektet egenkapital samt kalibrering av kravet.

Videre er det innført krav om at tilsynsmyndighetene skal vurdere institusjonenes uvektede kjernekapitalandel i pilar II-prosessen, samt at den uvektede kjernekapitalandelen skal offentliggjøres fra 2015. Finansdepartementet har i samme brev som nevnt ovenfor, også bedt Finanstilsynet vurdere når og hvordan et krav til uvektet egenkapitalandel med tilhørende definisjoner skal gjennomføres i Norge, herunder utarbeide et forslag til eventuelle regler innen juni 2015.

Pilar II

Pilar II i kapitalkravsregelverket er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med finansinstitusjonene, hvor tilsynet blant annet vurderer institusjonsspesifikk risiko og systemrisiko, og den risikoen som institusjonene representerer for det finansielle systemet.

Til nå har det generelt ikke vært praksis verken i EU eller i Norge å offentliggjøre de nasjonale tilsynsmyndighetenes pilar II-vurderinger og pilar II-krav til bankene. Av hensyn til transparens og åpenhet om kapitalkrav har Finansdepartementet i samme oppdragsbrev som nevnt ovenfor, bedt Finanstilsynet vurdere om det vil være hensiktsmessig å offentliggjøre tilsynets pilar II-krav overfor enkeltinstitusjoner i Norge, herunder også om en bør offentliggjøre deler av vurderingene knyttet til dette innen juni 2015. Det er videre bedt om en vurdering av utviklingen av praksis internasjonalt og i andre EU-land.

Avvikling av Statens obligasjonsfond

Statens obligasjonsfond ble opprettet i mars 2009 som et midlertidig finanskrisetiltak med en ramme på 50 mrd. kroner, jf. Ot.prp. nr. 35 (2008 – 2009) Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond. Formålet med fondet var å medvirke til større likviditet og bedre kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet i Norge. Fondet har vært et generelt virkemiddel overfor obligasjonsmarkedet ved at det har vært brukt til å kjøpe obligasjonslån som norske foretak har lagt ut i førstehånds- og annenhåndsmarkedet.

Som redegjort for i avsnitt 7.4 i finansmarkedsmeldingen for 2013, Meld. St. 21 (2013 – 2014), ga departementet i mars 2014 Folketrygdfondet, som forvaltet fondet, beskjed om at Statens obligasjonsfond skulle avvikles, og at det ikke skulle plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet. Alle fondets verdipapirer var solgt ved utgangen av juni 2014 og midlene ble samtidig overført til statens foliokonto i Norges Bank. Fondet er dermed endelig avviklet. Det vises for øvrig til avsnitt 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2015 hvor departementet redegjør for erfaringene med fondet.