-Skuffende at regjeringen ikke stimulerer til økt pensjonssparing

Pressemelding: -Det er bra at regjeringen har en ambisjon om å ruste Norge for fremtiden. Det ser vi gjennom satsingen på samferdsel, FoU, effektivisering og digitalisering. Vi ser imidlertid ingen konkretisering av regjeringens ønske om å stimulere til sparing - særskilt på området pensjon. Det er skuffende, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Finans Norge har lenge ment at det må legges bedre til rette for egen pensjonssparing. Regjeringen lovet i Sundvollen-erklæringen å stimulere til privat pensjonssparing, men følger ikke opp dette i årets statsbudsjett. -Det er skuffende at regjeringen heller ikke i år følger opp sine løfter, mener Kreutzer.

Ingen endringer i vilkårene for egen pensjonssparing

Folketrygden gir alderspensjonsopptjening kun for lønn opp til 7,1 G (ca 628.000kr). Det er også store forskjeller i private tjenestepensjonsordninger. Over 500 0000 arbeidstakere har lovens minsteordninger med årlig sparing på 2 prosent av lønn mellom 1 – 12 G, mens de beste tjenestepensjonsordningene gir årlig sparing på 7 prosent for all lønn opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G.

-Mange vil måtte spare til egen pensjon for å kunne opprettholde sin levestandard som alderspensjonist. På grunn av lave sparerammer og ulik skattemessig behandling av innbetalinger og utbetalinger er det i dag få som har individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS). For å legge til rette for bedre pensjonssparing i IPS må derfor både satsene økes betraktelig og skattefradrag for innbetaling må skje etter tilsvarende satser som utbetalingene skattlegges med.

-Vi mener også den enkelte arbeidstaker bør kunne utnytte de maksimale sparesatsene i tjenestepensjonsordninger i den grad arbeidsgiver ikke gjør dette, sier Kreutzer.

Statsbudsjettet kunne vært strammere

-Det er positivt at regjeringen bruker mindre oljepenger enn det handlingsregelen gir rom for, men oljepengebruken er likevel høy, sier Kreutzer. 

Han viser til at oljepengebruken kom opp på et høyt nivå i finanskriseåret 2009, men har siden ikke blitt tatt ned på nivået før finanskrisen (jf. figur 1). Målt ved den såkalte budsjettindikatoren gir finanspolitikken en ekspansiv impuls (jf. figur 2).

Kreutzer påpeker at norsk økonomi er i en mild lavkonjunktur, noe som kan tilsi en viss stimulans fra finanspolitikken, men han venter en stabil utvikling de nærmeste årene. Samtidig fremhever Kreutzer at norsk økonomi vil stå overfor store utfordringer noen år fram i tid, som følge av aldringen av befolkningen, med sterk økning i antall pensjonister og større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. -Norge hadde derfor vært tjent med en mer forsiktig oljepengebruk i dag, understreker Kreutzer.

Positive signaler om offentlig-privat samarbeid

-Det er svært positivt at regjeringen vil vurdere offentlig-privat samarbeid (OPS) i gjennomføringen av enkelte samferdselsprosjekter, sier Kreutzer. Han påpeker at infrastruktursatsing er viktig, og mener regjeringens samferdselsprioriteringer er fornuftige, der man søker å sikre en mer forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur. Det ligger i denne sammenhengen ikke forslag i finansforetaksloven om å åpne for at livselskapene kan investere sine pensjonsmidler i infrastruktur. Det er også gledelig at det legges opp til å styrke NSBs kapasitet i Osloregionen.

Finansministeren vurderer ny bankrapportering etter ‟forenklede risikovekter”

I Nasjonalbudsjettet signaliserer norske myndigheter at de ønsker å vurdere muligheten for at alle nordiske myndigheter opplyser om hva kapitaldekningen ville ha blitt for deres banker hvis et felles sett av forenklede risikovekter legges til grunn. Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne kapitaldekningen i de ulike nordiske bankene uavhengig av nasjonalt regelverk. 

Kreutzer har forståelse for formålet, men mener dette kunne vært sikret om norske myndigheter hadde iverksatt det harmoniserte kapitaldekningsregelverket i EU. -Da ville Finansdepartementets initiativ vært overflødig, og det ville ha lettet prosessen med å få EUs nye bankregulering inn i EØS-avtalen, sier Kreutzer.