– Finanstilsynet har i dag informert om innstramming av risikovekter for boliglån for banker som benytter intern metode (IRB-metode). Konklusjonene fra Finanstilsynet inneholder ingen vesentlige overraskelser, og er dessverre som forventet. Det ligger således ikke noen økte byrder for bankene i dette utover det vi allerede har lagt til grunn, sier Kreutzer.
Øker forskjellene
Tiltaket øker forskjellene mellom tilsynspraksisen i Norge og praksisen som bygger på EUs regelverk og som kommer til uttrykk i den svenske tilnærmingen.
Kreutzer viser til at svenske myndigheter har varslet at skjerpelsene for svenske bankers filialer i Norge gjennomføres slik at deres rapporterte soliditet isolert sett øker. Det samsvarer med løsningen Finans Norge har argumentert for bør gjelde samtlige banker i Norge.
– For norske banker iverksettes skjerpelsene slik at rapportert soliditet isolert presses ned, noe som trekker opp norske bankers kostnader, sier Kreutzer.
– I tillegg kommer virkningen av at Basel I-gulvet for norskbaserte banker praktiseres vesentlig strengere enn i resten av Europa. Kapitalbindingen ved å yte boliglån i Norge for en norsk bank vil derfor generelt sett være høyere enn for en svensk filial, sier Kreutzer.
I strid med EØS-avtalens intensjon
Kreutzer påpeker at skjeve konkurransevilkår er i strid med EØS-avtalens intensjon.
– Dette understreker viktigheten av at norske myndigheter sørger for at EUs fullharmoniserte kapitalkravsregelverk snarest får virkning i Norge, fastslår han.
Kreutzer mener det er uheldig at kravene norske myndigheter stiller til bankene innebærer at de fremstår som svakere enn utenlandske banker, til tross for at de er blant de best kapitaliserte i Europa.
– Norske banker er kapitalmessig svært solide, og er inne i en god prosess med å bygge ytterligere kapital, sier Kreutzer.
Fakta om saken
- Hinder for risikosensitive kapitalkrav svekker IRB-bankenes risikostyring
EUs nye kapitaldekningsregler viderefører risikosensitive kapitalkrav, der IRB-metoden er sentral. Når risikovekter speiler faktisk risiko gjennom bruk av IRB-metoden, skjerpes kapitalkravet når banken tar høyere risiko, og omvendt. Risikovekter som reflekterer risiko fremmer riktigere risikoprising, som gir en bedre kapitalallokering og styrker den finansielle stabiliteten.
Norske bankers risikomodeller tar høyde for den kraftige nedgangskonjunkturen og boligprisfallet i begynnelsen av 1990-årene.
Med et høyt gulvkrav til risikovektet balanse - som det særnorske Basel I-gulvet er - eller gulv for boliglånsvekter eller parametre som bestemmer slike vekter, undergraves derimot risikosensitive kapitalkrav. Slike gulvbestemmelser gir bankene insentiver til å ta økt risiko ettersom kapitalkravet uansett blir satt høyt, og de svekker grunnlaget for finmasket risikoprising som fremmer god kapitalallokering. Når risikovekter ikke lenger reflekterer risiko, svekkes IRB-metoden som relevant risikostyringsverktøy. - Ingen nordisk harmonisering – skjeve konkurransevilkår
Svenske myndigheter har varslet at norske skjerpelser av risikovekter skal gjennomføres for svenske filialer som Pilar 2-krav. Pilar 2-krav styrker isolert sett bankers kapitaldekning, og dermed også konkurranseevnen. Norske myndigheter gjennomfører skjerpelsene som Pilar 1-krav, med motsatt virkning på kapitaldekning og konkurranseevne. Samtidig er Basel I-gulvet i Norge en nedre grense for risikovektet balanse, mens den i EU er en nedre grense for ansvarlig kapital. Dermed vil norske banker generelt sett få høyere kapitalbinding enn andre banker når de yter lån, og således svakere konkurranseevne.
Kombinasjonen av et særnorsk Basel I-gulv og ulik implementering av risikovektskjerpelser innebærer at rammebetingelsene blir forskjellige i Norden – og i det norske markedet. - Finans Norge ønsker gjennomføring av EUs bestemmelser i Norge
Gjennom EØS-avtalen skal norsk næringsliv sikres tilgang til og like konkurransevilkår i EUs indre marked. Særnorske bankregler som ikke harmonerer med EUs kapitaldekningsregelverk svekker Norges viktigste handelsavtale. Finans Norge mener EUs kapitaldekningsregler snarest må tas inn i EØS-avtalen, og følgelig må særnorske bestemmelser i strid med EU-reglene bortfalle.