Skadeforsikringsdata viktig for kommunene

Forsikringsselskapenes kunnskap og data om naturskader og vannskader er svært verdifull informasjon for norske kommuner i deres planprosesser. Ved å bruke dataene kan man planlegge bedre utbygginger i områder med stor fare for klimapåvirkning og naturskader. Det sparer mange lidelser og store verdier. Det var konklusjonen da oppsummeringen av ett års pilotprosjekt ble foretatt på Gardermoen tirsdag 3. juni. 

For litt over ett år siden igangsatte Finans Norge med støtte av Klima- og miljøverndepartementet et pilotprosjekt for å se hvordan forsikringsselskapenes skadedata kan benyttes av kommunene. Formålet med prosjektet er å få en bedre forståelse av hvor de sårbare områdene befinner seg, for å kunne prioritere bedre vedlikehold. Skadedataene skal også benyttes i ROS-analyser i forbindelse med kommuneplanlegging og utbyggingsvirksomhet.

Et bredt samarbeidsprosjekt

Hallvard Berg i NVEFinans Norge har gjennomført prosjektet i samarbeid med Vestlandsforsking, geografisk institutt ved NTNU og Bjerknessenteret. Miljøverndepartementet ved Framtidens byer er inne med en mindre delfinansiering av prosjektet.

Bilde: Hallvard Berg i NVE

Presentasjon av erfaringene fra prosjektet

Tirsdag var en rekke kommuner, direktorater, forskere og representanter for forsikringsnæringen samlet på Gardermoen for å få presentert erfaringene med pilotprosjektet.

- Det er fortsatt en vei å gå for å gjøre skadedataene mer tilgjengelige og brukervennlige for kommunene, men det er liten tvil om at de har stor verdi for kommunene i deres virksomhet, sier Mia Ebeltoft som har vært prosjektleder og ansvarlig i Finans Norge.

Ebeltoft påpeker at prosessen har vært like viktig som testing på datakvalitet idet pilotprosjektet har brakt parter sammen og satt i gang en ny dialog og et samarbeid.

Bilde: Mia Ebeltoft i Finans Norge.

Positive til å fortsette prosjektet

De som har vært involvert opplever samarbeidet som svært positivt. Blant de som har deltatt inn i prosjektet er NVE, DSB og KS, Norsk Vann og met.no, som alle har en sentral rolle i det nasjonale klimaarbeidet. Disse aktørene representerer de viktigste sektorene, og er enig om at arbeidet før fortsette. I tillegg bidrar prosjektet til å gi både kommuner og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å forstå sårbarhetsområder, og dermed kunne planlegge konkrete og langsiktige tiltak for å håndtere de utfordringene vi vil møte med klimaendringen.

- Den utfordringen Finans Norge har gitt dem; nemlig å samle aktørene og vurdere muligheten for å etablere et nasjonalt, mer helhetlig risikobilde, er et arbeid som alle mener at må fortsette. Klimautfordringen gjør at vi trenger et bedre risikobilde og risikoforståelse, noe som disse aktørene sitter med, men hver for seg. Nå er tiden inne for å jobbe annerledes og skape et helhetlig risikobilde. Business as usual lar seg ikke forene med verken bærekraftig tenkning eller den utfordringen hele det globale samfunnet står overfor, avslutter Ebeltoft.

Unikt prosjekt i internasjonal sammenheng

På konferansen presenterte Finans Norge, KS, Tromsø kommune og prosjektleder fra Vestlandsforskning Carlo Aall sine erfaringer fra prosjektet. Det var også en rekke kommuner som delte sine erfaringer, blant annet Nedre Eiker og Fredrikstad, som begge var svært positive til initiativet.

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge avsluttet konferansen må si at prosjektet ikke bare er unikt nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng.

- Prosjektet blir fulgt med stor oppmerksomhet både fra myndighets- og forskningssiden. Det er derfor ikke nå er spørsmål om det skal fortsette, men i hvilken form og med hvilket eierskap, sa Kreutzer.

Bilde: Idar Kreutzer i Finans Norge

Kreutzer avsluttet med å si at Finans Norge fortsatt vil være en aktiv medspiller og motivator i arbeidet videre med å opprette en nasjonal felles database med forsikringsdata. Med en slik database må man også finne løsninger på personvernspørsmål og andre forholdt.  

Om pilotprosjektet:

Finans Norge og Miljøverndepartementet (ved Framtidens byer) bevilget i 2013 midler til et prosjekt for å avklare potensialet og forutsetninger for å styrke forebygging av klimarelatert naturskade ved å teste ut nytteverdien av tilgang til forsikringsselskapenes skadestatistikk. Prosjektet har forholdt seg til de utfordringene som knytter seg til både dagens og morgendagens klima.

Prosjektet startet 1. mars 2013. Følgende kommuner har deltatt i prosjektet: Bærum, Kongsvinger, Grue, Nord-Odal, Fredrikstad, Stavanger, Ringsaker, Trondheim, Tromsø, Løten. Glåmdalen interkommunale vannverk koordinerer aktivitetene i Kongsvinger, Grue og Nord-Odal.

Presentasjoner fra konferansen:

Klimaet er i endring.  Pilotprosjekt - Bruk av forsikringsdata, ved Mia Ebeltoft, Finans Norge

Del 1: Prosjektets erfaringer

Sett fra finansnæringens side, ved Kari Mørk, Finans Norge

Sett fra kommunenes side, ved Jan Stenersen, Tromsø kommune

Sett fra forskernes side, ved Carlo Aall, prosjektleder ved Vestlandsforsking

Del 2: Andres erfaringer

Skaderegistreringer, aktsomhetskart og kommuneplanlegging – erfaringer fra ExFlood‐prosjektet, ved Rune Bratlie, Nedre Eiker kommune

Utfordringer og bruk av skadedata i Naturfareprosjektet (NIFS), ved Steinar Myrabø og Christoph Seidler, Jernbaneverket, og Per Viréhn, NTNU

Nytteverdien for kommunene ved å bruke forsikringsdata – sammenkobling av nettmodeller og regressaker i avløpssystemet med case fra Fredrikstad, ved Geir Torgersen, HiOF/NMBU

Del 3: Inviterte kommentarer omkring innføring av en mulig fast ordning med tilgjengeliggjøring av skadedata fra forsikringsnæringen til bruk i offentlig planlegging.

Ole Jørgen Grann, KS

Hallvard Berg, NVE

Jan Stenersen, Norsk Vann