Garantert dårlig avkastning

Penger som er avsatt til fremtidige ytelsespensjoner forvaltes med en årlig avkastningsgaranti. Livselskapene må derfor plassere pensjonspengene med lav risiko og avkastning. Hadde de kunnet plassert mer i aksjer, kunne det gitt vesentlig høyere avkastning. Tapet på å forvalte pengene med årlig avkastningsgaranti er anslått å bli svimlende 550 milliarder kroner frem mot 2033, dersom regelverket ikke endres.

Mange private selskaper og kommuner har ytelsesordninger der summen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen skal utgjøre en fastsatt prosent av sluttlønnen på pensjonstidspunktet. Ett av kravene myndighetene har satt for å sikre ytelsen fra tjenestepensjonen er en årlig oppfyllelse av kontraktens avkastningsgaranti. Denne er i gjennomsnitt på om lag 3,5 prosent.

Lav risiko

Som følge av dette kravet forvaltes pengene med lav risiko. De plasseres gjerne i rentepapirer, mens man unngår å plassere pengene i aksjer. Dette har gitt og forventes å gi lavere avkastning i det lange løp enn man ellers kunne fått.

– Med så lang tidshorisont tåler man større risiko og svingninger som kan gi høyere avkastning over tid. Aksjeandelen for ytelsespensjonene er for lav - rundt 15 prosent. Til sammenligning har våre pensjonsmidler i oljefondet en aksjeandel på 60 prosent, sier direktør for liv og pensjon Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.

Store tap

VG har fått Øistein Medlien, daglig leder i Grieg Investor, til å beregne tapet. Hadde ytelsespensjon og fripoliser vært forvaltet med en fast aksjeandel på 40 prosent, ville avkastningen vært 216 milliarder kroner mer i perioden 1990 og frem til i dag. Dette er det for sent å gjøre noe med.

Medliens beregninger viser også det fremtidige tapet dersom vi ikke endrer reglene for private ytelsespensjoner og fripoliser. Han anslår ytterligere tap på 333 mrd kroner.

Hvordan kan dette tapet unngås?

Ved bytte av jobb meldes du ut av ytelsespensjonsordningen og får utstedt en fripolise. For disse er det allerede vedtatt at den enkelte kunde kan si fra seg garantiavkastningen og gå over på fripolise med investeringsvalg. Finansdepartementet har varslet at disse reglene vil bli iverksatt nå før sommeren.

– For den store delen av de private ytelsesordningene og fripolisene som fortsatt er underlagt en avkastningsgaranti, er det ikke vedtatt noen regelendringer. Vi ønsker at dagens krav om årlig oppfyllelse av rentegaranti i privat sektor erstattes med et system for fleksibel bygging av bufferkapital som gir bedre forvaltning og samtidig sikrer at det til enhver tid er nok penger til å betale ut den garanterte ytelsen. Solvens II-reglene vil også sørge for dette, sier Kierulf Prytz.

– I år med for lav avkastning må selskapet skyte til egne midler, men kan gjenvinne disse midlene i år med avkastningsoverskudd. Kort sagt: i gode år økes bufferen, i dårlige år tar man fra den. Pengene kan dermed forvaltes med en balansert og langsiktig klok aksjeandel, som gir økt utbetaling for pensjonisten, sier Kierulf Prytz.

Opp til Finansdepartementet

Kravet om årlig rentegaranti skal også legge til rette for at man kan flytte til en annen pensjonsleverandør. Dette kravet er imidlertid en viktig årsak til at man i dag ikke har et flyttemarked. Ingen livsforsikringsselskaper vil motta nye kontrakter med årlig rentegaranti. Hvis man ønsker et flyttemarked, må kravet om årlig oppfyllelse av rentegarantien fjernes.

– Finanstilsynet synes å være enig i de tiltakene vi har foreslått, og ballen ligger nå hos Finansdepartementet. Hvis reglene om årlig rentegaranti erstattes med en garanti om pensjonsstørrelse på utbetalingstidspunktet og fleksibel bufferkapital, vil vi kunne spare pensjonistene for et potensielt tap på 333 milliarder kroner. Det burde være en god avgjørelse for alle parter, sier Stefi Kierulf Prytz.