Karbonboble i finansmarkedet?

Har investorer priset inn risiko for fall i etterspørsel og pris på fossile energikilder? Sitter investorer på store verdier som kan være verdiløse i fremtiden? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt på siste ukes Norsif-seminar om fossile energikilder. Det var stor interesse for seminaret– Å stikke hodet i sanden er risikabelt, og det finnes ikke én måte å forholde seg til temaet på. Ulike investorperspektiver nødvendiggjør ulike strategier, sa debattleder Idar Kreutzer, Finans Norge, i sin oppsummering.

De finansielle implikasjonene av den tekniske, politiske/regulatoriske og markedsmessige risikoen knyttet til fossile energikilder ble grundig gjennomgått.

James Leaton fra Carbon Tracker presenterte rapporten Carbon supply cost curves. Han stilte spørsmål ved de alminnelige antakelsene om etterspørsel og pris og fastslo at investorer må sette seg i stand til å forstå mange ulike scenarier – ikke bare ”business as usual”-scenariet. Produksjon som baserer seg på en oljepris mellom 75 og 95 dollar omtalte Leaton som marginal. Ved 95 dollar møtes karbonrisiko og finansiell risiko. Det er viktig for investorene å erkjenne dette.  

Craig Mackenzie fra Aberdeen Asset Management mente at risikoen først og fremst knytter seg til etterspørselen etter fossil energi. Han eksemplifiserte med overgangen fra kull til gass i USA som har medført et dramatisk fall i aksjekursen til Peabody Energy sammenholdt med S&P 500 (- 75 % mot + 40 %). Mackenzie hadde to anbefalinger til investorer: De må for det første forstå hvordan tilbud og etterspørsel utvikler seg. Vekstraten som mange legger til grunn er etter hans oppfatning for optimistisk, og klimapolitikk er bare en av flere faktorer som påvirker. Forurensning, energisikkerhet, sosial og teknologisk omstilling er andre sentrale drivere. Et enkelt eksempel er bil – drivstoffbehovet er mindre enn tidligere, og kjøremønsteret og folks holdning til bil har endret seg betraktelig.

For det andre må investorer forstå hvor på kostnadskurven det enkelte selskap befinner seg. Her forekommer det store kunnskapshull, mente Mackenzie. Et selskap som før var et rent oljeselskap kan i dag først og fremst være et gasselskap. Det har viktige implikasjoner for investorer.

I paneldebatten som fulgte etter de to innledningene mente Thina Saltvedt, Nordea Markets, at transportsektoren er en av nøklene til å forstå fremtiden. Forholdet mellom oljeprisen og prisen på alternative energikilder vil bli avgjørende. Hun trakk også frem økt forbrukerbevissthet og en ”grønn bølge” i politikken. Verden beveger seg i riktig retning når det gjelder å unngå karbonboblen.

Christine Meisingset, Storebrand Kapitalforvaltning, understreket pensjonsselskapenes behov for å kvalitetssikre sine investeringer. Når man forvalter pensjonsmidler som skal utbetales om 20 - 40 år, må den langsiktige avkastningen trygges. Da kreves det et helhetlig utgangspunkt og flere ulike strategier.   

Oljeanalytiker John O Sch. Olaisen i ABG Sundal Collier var imidlertid mer optimistisk på vegne av oljeøkonomien, og mente at det vil ta mange år før endret etterspørsel vil påvirke verdsettingen av oljeselskapene. Han mente at investorer tenderer til å bli mer og mer kortsiktige, og at prissettingen av et oljeselskap om 10-20 år ikke er vesentlig for dagens aksjonærer.

Avslutningsvis påpekte Idar Kreutzer at karbonboble-diskusjonen viser hvor nødvendig det er å være årvåken og omstillingsdyktig i næringslivet. Forretningsmodellene må hele tiden tilpasses nye rammer.