Økt sparevilje som følge av pensjonsreformen

Spareviljen har økt markert det siste året, viser ferske tall fra Finans Norge. En av fire svarer nå at de har planlagt å spare som følge av pensjonsreformen, mot en av seks på samme tid i fjor. -Pensjonsreformen betyr større fleksibilitet i forhold til pensjoneringstidspunkt, men gir også den enkelte større ansvar for egen pensjonsopptjening, sier Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.
Tallene fra Norsk Finansbarometer 2014 viser økt sparevilje. -Det tyder på at mange nordmenn nå ser at de også må spare selv for å ha en tilfredsstillende økonomi i alderdommen, sier Kierulf Prytz.





Pensjonistøkonomien påvirkes av den enkelte


Omleggingen av folketrygden i 2011, omtalt som pensjonsreformen, innebærer at alle helt eller delvis kan gå av med pensjon ved fylte 62 år. Men tidligpensjonering medfører også lavere pensjonsopptjening. Samtidig er det innført såkalt levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjoner, som bl.a. innebærer lavere pensjonsutbetaling for en gitt uttaksalder ettersom levealderen i befolkningen øker. For å kompensere for dette må man enten spare mer på egenhånd eller arbeide lengre for å opprettholde samme pensjonsnivå. 

I kjølvannet av pensjonsreformen har private tjenestepensjoner og privat AFP (avtalefestet pensjon) blitt tilpasset pensjonsreformen, og trenden med overgang fra private ytelsesordninger til innskuddsordninger har fortsatt. I sum medfører dette at den enkelte nå i langt større grad påvirker sin pensjonistøkonomi, enten de vil eller ei. 
  
-Selv om det nå ligger sterke økonomiske insitamenter i å utsette pensjoneringen lengst mulig, viser Finans Norges og andres undersøkelser at mange ønsker å benytte seg av fleksibiliteten i de nye pensjonsreglene ved å kombinere pensjon og lønn. Alle endringene pensjonsreformen medførte betyr at mange bør spe på folketrygden og private tjenestepensjoner med egen sparing dersom de har planer om tidligpensjonering, sier Kierulf Prytz. 

Spareraten er rekordhøy

Hun peker på at mange arbeidstakere også har en minimums tjenestepensjon med et årlig innskudd på kun to prosent av lønn. -Det sier seg selv at dette gir en begrenset pensjonsopptjening, selv over mange år. Svaret på dette er for de fleste økt sparing på egen hånd. Den økte spareviljen reflekteres også i faktisk sparing. Spareraten, husholdningenes sparing i forhold til disponibel inntekt, ligger i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) på rekordhøye nivåer, sier Kierulf Prytz.

Ordinær banksparing stod for den klart sterkeste veksten i 2013. Fondssparing utenom innskuddspensjon og tradisjonelle pensjonsspareprodukter, som individuell pensjonssparing (IPS) og livrenter, hadde derimot en svært beskjeden vekst i fjor.  Mange benytter også ekstraordinær nedbetaling av boliglån som en del av sin langsiktige sparing. 

Norsk Finansbarometer

Norsk Finansbarometer er en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført årlig innenfor markedene bank, skadeforsikring og livsforsikring. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Finans Norge. Finansbarometeret omfatter ca 1200 intervju gjennomført blant befolkningen på 18 år og eldre.  For livsforsikringsdelen omfatter undersøkelsen 3300 intervjuer. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført hvert år siden 2004 innenfor bankmarkedet og siden 2006 innenfor skadeforsikring og livsforsikring.