Seks drivere for bærekraftig næringsliv

Næringslivets forretningsmodeller er ikke statiske. De må hele tiden justeres i møte med samfunnsutviklingen.  I denne artikkelen av adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge presenteres seks drivere for den nye industrielle revolusjonen som er underveis. 

Adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge

For en tid tilbake skrev Ole Mathismoen i Aftenposten at en ny industriell revolousjon ”feier over oss i det stille. Etter hans oppfatning er det ”smartinger i næringslivet” som driver frem klimaløsningene.

Ubehagelige konsekvenser

Bakteppet er velkjent. Hvis verden fortsetter på samme spor som i dag, vil vi i 2050 ha behov for ressurser tilsvarende 2,3 jordkloder.  (Kilde: Vision 2050, World Business Council).  Lykkes vi ikke med å snu utviklingen, vil konsekvensene for næringslivet bli ubehagelige: Risikobildet blir mer komplekst, prisen på og tilgangen til råmaterialer vil bli ustabil, kapitalkostnaden vil øke, kundene vil endre adferd osv.  

Stadig flere virksomheter bygger derfor bærekraftstenkningen inn i sine strategier. De ser det som rasjonelt å tilpasse seg slik at de driver lønnsomt også i forhold til samfunnsmessige mål og miljømessige begrensninger. Noe annet er for risikabelt.  Billedlig uttrykt: Det er ingen god idé å kjøre rett fram når veien svinger. 

Drivere

Sett fra næringslivets ståsted er det seks ulike faktorer som driver denne utviklingen:

  1. Kundeadferd: Et godt eksempel ser vi i bilbransjen. Tesla modell S toppet nysalg-statistikken i september 2013. I oktober sto Nissan Leaf øverst på pallen, og i desember utgjorde elbil-andelen hele 10 % av nybil-salget. Den endrede kundeadferden vil ganske sikkert påvirke strategier og forretningsmodeller i hele bransjen.

  2. Konkurrenttilpasning: Matvareprodusenten Unilever går med sin Sustainable Living Plan rett inn i temaer som opptar store befolkningsgrupper: helse, kosthold og ernæring. Unilever vil innen 2020 halvere sitt økologiske fotavtrykk og bidra til forbedret helse hos kundene. Selskapet har konkrete målsettinger når det gjelder bruk av transfett, mettet fett, salt, sukker, kalorier og kostholdsinformasjon. Dette er markedet opptatt av, og konkurrentene i matvareindustrien vil nok følge etter.

  3. Risikostyring: Klimaendringene medfører økt risiko i mange bransjer – også hos oss i skadeforsikring. Løpende kunnskapsutvikling og tilpasning til nye klimatiske realiteter er nødvendig av hensyn til samfunnet, kundene og bunnlinjen. Med risikohåndtering og sårbarhet som forretningsområde er næringen også i posisjon til å bidra til å løse samfunnsutfordringene. I øyeblikket pågår det et arbeid for å vurdere hvilken nytte norske kommuner vil kunne ha av forsikringsnæringens klimaskade-data.

  4. Innovasjon: Vi er vitne til en spennende utvikling der aktører med komplementær kompetanse inngår allianser med nyskaping som mål. Siemens og Statoil samarbeider eksempelvis om vindkraft og undervannsteknologi og understreker at samvirke mellom kunde og leverandør er avgjørende.  Vi ser også en voksende erkjennelse av at økonomiske og miljømessige hensyn kan arbeide side om side for å fremme selskapets vekst samtidig som man bidrar til å løse store samfunnsutfordringer (for eksempel GE – Ecomagination).

  5. Kapitalkostnad og investoradferd: Risikobildet for investorer er adskillig mer komplekst enn tidligere.  Man snakker i dag om tre nye risikofaktorer, de såkalte TIP-faktorene (T= teknologisk omforming, I =klimaendringenes innvirkning, dvs. skadevirkninger, og P= politiske tiltak).  Det ventes at disse etter hvert vil bli priset i kapitalmarkedet på linje med mer tradisjonelle risikofaktorer. (Kilde Mercer/Norges Bank).  I tillegg kommer risikofaktorer i selskapenes verdikjede, for eksempel barnearbeid, miljøødeleggelser, korrupsjon, brudd på menneskerettigheter.  Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer, Norsif, ble etablert for et knapt år siden. Interessen for forumet vitner om at investorene ønsker å forstå og ta hensyn til det nye risikobildet.

  6. Omdømmehensyn: Det ligger muligheter i å bygge bærekraft inn i merkevaren og å posisjonere seg som innovativ.  Sportstøyprodusenten Stormberg er et godt eksempel på dette. I 2013 hadde selskapet for andre år på rad best omdømme blant Norges 50 mest synlige virksomheter. Et dårlig omdømme virker motsatt. 1100 mennesker omkom da en klesfabrikk i Bangladesh raste sammen i fjor, og et negativt søkelys ble rettet mot en rekke kjente klesmerker i kjølvannet av tragedien.  For litt siden meldte mediene at kun ett selskap har betalt ut erstatninger til ofrene. Det negative søkelyset vedvarer.

Næringslivets fremtidige vinnere er de som i strategien for sin kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med egen lønnsom vekst. Det er de som er ”smartingene i næringslivet” i den nye industrielle revolusjonen.