Nordmenn vil prioritere nedbetaling av gjeld

Ikke siden midten av 90-tallet, i kjølvannet av bankkrisen, har viljen til å nedbetale ekstra på lån vært større enn i dag, i følge Forventningsbarometeret for første kvartal. Dette til tross for at troen på egen økonomi neste år ligger på et høyt nivå. – Folk flest har en god privatøkonomi, og mange ser ut til å ville utnytte dette til å kutte gjelden. Særlig for folk med høy belåning er dette fornuftig, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Summen av nordmenns forventninger til egen og landets økonomi neste år, Forventningsbarometerets hovedindikator, har vist en svakt fallende tendens de siste kvartalene, men ligger fortsatt på et relativt høyt nivå. Det er særlig forventningene til egen økonomi som holder indikatoren oppe.

– Tendenser til et noe svakere bolig- og arbeidsmarked drar åpenbart forventningene ned, det samme gjelder utsikter til et moderat lønnsoppgjør. På den annen side har vi sett tegn til bedring i internasjonal økonomi, noe som bidrar til å dra forventningene opp. Mange har nok også merket seg at de fleste økonomieksperter spår lave renter i flere år fremover, noe som isolert sett gir en økonomisk trygghet for låntakere, påpeker Kreutzer.   

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, gir en god indikasjon på nordmenns tillit til egen og landets økonomi. Intervjuene til Forventningsbarometeret ble foretatt i første halvdel av februar.

Faktisk sparing øker

I Forventningsbarometeret blir folk også spurt om hva de vil prioritere dersom økonomien blir bedre; sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester. I dette kvartalet svarer et stort flertall, det største siden tidlig på 90-tallet, at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte.

Forventningsbarometeret har vist økende sparevilje blant husholdningene i årene etter finanskrisen i 2008, noe som også reflekteres i den faktiske sparingen som Statistisk sentralbyrå (SSB) måler. I følge foreløpige tall fra byrået var spareraten, sparingens andel av disponibel inntekt, ni prosent i 2013, det høyeste nivået siden 2005. 

Tallene fra SSB viser forøvrig at tradisjonell banksparing er det foretrukne sparealternativet. I 2013 økte husholdningene sine bankinnskudd med hele 64 milliarder kroner. Til sammenligning kjøpte privatpersoner fondsandeler for 3,3 milliarder kroner mer enn de solgte i fjor. Dette tallet inkluderer et nettosalg av aksjefond på 1,4 milliarder kroner. Kari og Ola solgte altså flere aksjefondsandeler enn de kjøpte.

Velger tradisjonell sparing

– Foruten den generelt høye spareraten, skyldes den sterke veksten i tradisjonell banksparing en kombinasjon av knallhard konkurranse mellom bankene, hvilket gir gode rentevilkår, og kunder som søker sikkerhet. Sparing i fond og spesielt aksjefond er relativt lav i Norge sammenlignet med for eksempel Sverige. Der velger privatpersoner i større grad aksjer og aksjefond i sin langsiktige sparing, ikke minst til pensjon, avslutter Kreutzer.