Sa vi ikke ja, da?

Det er nå mer enn 21 år siden Norge sluttet seg til EUs indre marked og de fire friheter. Fortsatt virker det som det ikke helt har gått opp for oss. For på område etter område kjemper vi for våre særegenheter, unntaksbestemmelser, særordninger og reservasjoner. Konsekvensene er at vi får både ulempene ved å stå utenfor, og ulempene med å være med. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Adm. direktør Idar Kreutzer i Finans NorgeFinansnæringen er et nærliggende eksempel å vise til. Men det er sikkert andre næringer hvor frustrasjonen også er stor. 

Finansnæringens rammebetingelser avgjør i stor grad hvordan norske banker og forsikringsselskaper kan drive sin virksomhet. Norge har vært en del av det indre marked for finansielle tjenester siden 1994. Det er viktig for næringen. Det er i EU at norsk finansnærings rammebetingelser settes. Derfor er det vesentlig at norske myndigheter følger arbeidet i EU tett og yter påvirkning der dette lar seg gjøre. 

Finansnæringen fyller en sentral rolle i økonomien. En velfungerende finansnæring sikrer finansiering av lønnsomme prosjekter, holder aktiviteten i næringslivet oppe, trygger innbyggernes alderdom og motvirker todeling av norsk økonomi. Finansnæringen må være der kundene vil at de skal være. Norge har et internasjonalt næringsliv med mange bedrifter som er aktive i det indre marked eller øvrige internasjonale markeder. Svært mange små og mellomstore bedrifter har EØS som sitt eksportmarked. 

Norsk finansiell sektor er ikke stor. Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for at bankene og forsikringsselskapene fortsatt skal kunne betjene enkeltpersoner og næringsliv i hele Norge på en effektiv og god måte. Ikke minst er det viktig at rammebetingelsene for norske aktører ikke skiller seg vesentlig fra de som opererer i det internasjonale kapitalmarkedet. Den norske jurisdiksjonens snevre virkeområde innebærer at internasjonale aktører har liten interesse av å sette seg inn i særnorske forhold. Særnorske regler vil lede til høyere priser i Norge. 

At Norge er en liten og åpen økonomi med en stor, eksportrettet industri, gjør at det er svært viktig å ha en finansnæring som kan delta i det indre marked - med samme forutsetninger som andre aktører de konkurrer med. 

Etter den internasjonale finanskrisen som slo inn i 2008 har rammebetingelsene for finansnæringen endret seg vesentlig i hele verden. Store deler av det regelverket som innføres gjennom EU-lovgivning skjer etter initiativ fra G20. Drivkreftene er å forhindre en ny krise og sikre mer solide banker. 

Norske banker er stabile og effektive og utførte sine oppgaver godt gjennom finanskrisen. At norske myndigheter velger å bruke det nasjonale handlingsrommet til å skape særnorske løsninger når EU-lovgivning føres inn i norsk lov er uheldig. For eksempel har norske myndigheter foreslått at norske banker skal ha høyere kapitalkrav på boliglån enn banker i andre land. Det er også foreslått å innføre nye regler for distribusjon av ulike spareprodukter, selv om slike regler nå er til sluttbehandling i EU. 

Norske myndigheter synes ikke å ville avvente utformingen av disse. Finans Norge mener at det må være svært gode grunner for at det skal innføres strengere krav i Norge enn i andre land. 

EØS-avtalen og delaktigheten i det indre marked er avgjørende for Norge som nasjon. For finansnæringen i Norge er det vesentlig at norske myndigheter forvalter denne delaktigheten på en fornuftig måte. Norge har som ikke-medlem av EU ingen formell innflytelse over de rammebetingelsene som settes av EU, men vi påvirkes i høyeste grad av beslutningene. 

Det er derfor viktig at norske myndigheter står på for at det regelverket som senere blir implementert i Norge blir mest mulig hensiktsmessig. EØS er en ramme for samarbeid hvor alle medlemmer har rettigheter og plikter. Vår erfaring er at de som kan bidra med kunnskap og analyse inn i samarbeidsprosjektet også blir lyttet til. Finans Norge vil gjerne samarbeide med norske myndigheter om en mer aktiv Europa-politikk.