Kunders ansvar ved misbruk av kort

Det har de seneste dagene vært en del oppmerksomhet rundt EUs utkast til nytt direktiv om betalingstjenester og kunders ansvar ved misbruk av betalingstjenester. – Mediedekningen skaper et inntrykk av at beskyttelsen av norske kunder vil bli betydelig redusert dersom direktivets bestemmelser innføres i Norge. Det stemmer ikke, sier Jan Digranes, direktør i Finans Norge.

Finans Norge mener at norske kunder gjennom finansavtaleloven er godt beskyttet ved bruk av betalingstjenester. Det vil fortsatt være tilfellet selv om våre lovregler må endres i tråd med direktivutkastet.

Liten andel misbruk og svindel i Norge

Norske kunder utfører hvert år over 1,5 mrd korttransaksjoner. I forhold til dette er andelen misbruk og svindel liten. De kunder som blir utsatt for svindel og misbruk får gjennomgående god hjelp fra bankene. Om kunden kan bli ansvarlig for mer enn 12.000 kroner, som er den øvre ansvarsgrense som nå kan bli fjernet som følge av nytt forslag til EU-direktiv, er kun en relevant problemstilling i tilfeller der kunden har vært grovt uaktsom.

Hva er grov uaktsomhet?

Grov uaktsomhet betyr at noen grovt har handlet i strid med det man oppfatter som god og trygg adferd. Det vil si at han eller hun har opptrådt klanderverdig og nærmest med viten og vilje muliggjort svindel eller misbruk. Eksempel på grov uaktsomhet kan være å skrive ned koden på en lapp og oppbevare lappen sammen med kortet i lommeboken eller vesken. Eller bruke kort og kode så åpenlyst at hvem som helst kan se koden. Et tredje eksempel er å unnlate å varsle banken dersom man oppdager at kortet er borte eller stjålet, eller vente alt for lenge før man varsler.

Dagens regler

I dag er det slik at bankene kan kreve en egenandel på kroner 1.200 (150 euro) dersom kortet er misbrukt av andre ved bruk av PIN-kode. 

Blir et stjålet kort misbruk uten PIN, blir det ikke belastet egenandel. Eksempel på misbruk der det ikke kreves egenandel kan være netthandel der kortnummer, utløpsdato og år samt de tre siste sifrene bak på kortet brukes.

Hvis kunden har vært grov uaktsom (se eksempler ovenfor) og latt andre få tilgang til PIN-koden, er øvre ansvarsgrense i de skandinaviske landene 12.000 kroner. I EU for øvrig har det ikke vært et maksimumsbeløp på hva kunden har måttet dekket selv, dersom han eller hun har vært grovt uaktsom. EU-forslaget synes ikke å gi rom for en videreføring av denne særregelen i Skandinavia.

Nye beløpsgrenser i EU-direktivet

I følge utkastet til EU-direktiv, foreslås det at egenandelen på 150 euro (1.200 kroner) reduseres til 50 euro (ca 400 kroner), men samtidig utvides til å gjelde for flere situasjoner enn der hvor man bruker PIN-kode. Eksempler på dette kan være ved misbruk av kortet i parkeringsautomater, der PIN ikke kreves for å godkjenne belastning, eller ved netthandel ved bruk av kortnummer, utløpsdato, år og de tre siste sifrene bak på kortet. Formuleringene i det utkastet som foreligger vil fortsatt kunne bli endret i beslutningsprosessen i EU.

Kortet er et verdipapir

Finans Norge mener det er viktig å motivere kunder til å beskytte sine kort og passe godt på dem. Dette kan blant annet gjøres ved å belaste kunden en liten egenandel dersom kortet kommer bort og blir misbrukt. Kortet blir da oppfattet av kunden som et verdipapir eller kontanter. Denne egenandelen foreslår nå altså EU at blir redusert fra 1.200 kroner til rundt 400 kroner, men at egenandelen må betales i noen flere situasjoner.

Bankene praktiserer kravet om egenandel med et visst skjønn. For eksempel etter skimming av kort i minibanker anbefaler Finans Norge at bankene ikke krever egenandel. Det er grunn til å forvente at denne praksisen vil fortsette.