Et Columbi egg for infrastruktur

Norge skriker etter penger til å realisere store, kostbare og samfunnsnyttige investeringer. Samtidig sitter norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser på enorme summer de gjerne skulle investert i langsiktige og trygge prosjekter. Nærmere et Columbi egg er det vanskelig å komme. Noen få regelendringer må til. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en kronikk gjengitt i Finansavisen i dag.

Adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Stort behov for investeringer

Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsektoren alene har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2022 til 150-200 milliarder kroner.

Ifølge Statnett har manglende investeringer i kraftnettet ført til at grensen for belastningsøkning er nådd, og at dette sammen med nødvendige utskiftninger og fornyelser gir et gjennomsnittlig årlig investeringsbehov de neste 20 årene på 1 690 millioner kroner.

Statens vegvesen har beregnet vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene alene til å ligge mellom 45 og 75 milliarder kroner.

Konkurranseulempe

Manglende infrastruktur er en konkurranseulempe for norsk næringsliv. Pöyry har blant annet beregnet at årlige forsinkelseskostnader for godsnæringen i E-18 Vestkorridoren ligger mellom 670 og 1 000 millioner kroner.

1 250 milliarder kroner

Samtidig forvalter norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser over 1 250 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset sine langsiktige pensjonsforpliktelser. Dette skyldes blant annet finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold.

Det er i dag knapphet på gode investeringsalternativer som kan oppfylle norske livsforsikringsselskapers behov. Med lav rente på obligasjoner, representerer infrastruktur et potensielt godt plasseringsalternativ for livsforsikringsselskaper, som har behov for langsiktige investeringer med moderat risiko. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og relativt stabil avkastning i norske kroner. Norske infrastrukturinvesteringer har dessuten lav kredittrisiko.

Dyre løsninger i dag

Samtidig viser den offentlige debatten tydelig at måten man hittil har løst finansieringen av vei- og jernbaneutbygging på her til lands er uhensiktsmessig og fordyrende. Politikere og fagfolk har påpekt at prosessene som anvendes for offentlig behandling og bevilgninger til utbygging av vei og jernbane, gir dårlige resultater. Dyre løsninger, forsinkelser, miljøproblemer og elendig trafikkavvikling tjener ingen på. Selv begrensede strekninger på noen få mil tar mange tiår å bygge ferdig, blant annet fordi bevilgningene utsettes. I mellomtiden snegler biltrafikken seg frem på veier under langsom utbedring, mens togtrafikken går på gamle spor - der vedlikeholdet er kuttet ned, og de reisende lider under stadig trafikkstans.

Det blir etterhvert åpenbart for de fleste at den årlige budsjettprosessen medfører fordyrelse i form av lengre byggetid, høyere anleggskostnader og redusert samfunnsmessig verdi som følge av ugunstige trasévalg.

Private aktører

Både Sverige, Danmark og Tyskland har en uttalt ambisjon om å engasjere private aktører sterkere i finansiering av infrastruktur og praktiserer ulike inntektsmodeller for å få det til å skje. Storbritannia er det landet i Europa som har mest erfaring med offentlig-privat samarbeid (OPS).

En rapport fra HM Treasury konkluderer med at involvering av privat sektor fortsatt vil være viktig for å levere offentlig infrastruktur, men at det skal etterstrebes en større grad av åpenhet, mer effektive tildelingsprosesser og at staten skal være medeier i alle prosjekter. Gjennom vellykket OPS håper man at offentlig sektor kan ta del i den disiplin, ferdighet og kompetanse som finnes i private foretak.

Solid og forutsigbar finansiering

Norske livsforsikringsselskaper er innstilt på å benytte sin kompetanse og investeringskapasitet til å finansiere fremtidige investeringer i infrastruktur. Prosjektene kan få en solid og forutsigbar finansiering - uavhengig av årlige budsjettbehandlinger, og uten at Stortinget måtte grave dypere i Oljefondet.

– Ta en prat med Siv Jensen

Finans Norge har i lang tid arbeidet for å bedre selskapenes rammebetingelser på dette området. Vi oppfordrer derfor transportministeren, olje- og energiministeren og kommunalministeren til å ta seg en prat med Siv Jensen. En liten endring i forsikringsvirksomhetsloven er det som skal til. Det er samtidig viktig å ta de som skal bidra til finansieringen, med i prosjekteringsprosessen på et tidlig tidspunkt for å sikre en hensiktsmessig struktur på finansieringen.

Norske livsforsikringsselskaper kunne i teorien investert rundt 50 milliarder kroner i vei, bane og annen infrastruktur. Det burde vel være en velkommen nyhet for regjeringen.