Bankene har fulgt retningslinjene for boliglån

Finanstilsynet leverte i dag sin vurdering av boliglånsretningslinjene til Finansdepartementet, slik Finansministeren tidligere har bedt om. Tilsynet konkluderer med at norske banker har etterlevd regelverket, og hevder dette har bidratt til å forebygge gjeldsproblemer for utsatte grupper.  De foreslår imidlertid ikke å lempe på egenkapitalkravene, slik finansnæringen har bedt om.

Utgangspunktet for Finanstilsynets vurderinger er at bankene skal gjennomføre grundige kredittvurderinger, stille krav til betalingsevne og egenkapital hos lånekunder, og forsikre seg om at kunden tåler renteøkninger før man yter boliglån. Dette er en naturlig del av godt bankhåndverk som norske banker har lang erfaring i å praktisere.

Finanstilsynet påpeker at norske banker har vært flinke til å innordne seg regelverket, og at bankene i stor grad etterlever boliglånsretningslinjene. Finanstilsynet påpeker også at det synes som om bankene utviser det nødvendige skjønn i sin kredittpraksis.

Økt klasseskille

– Rapporten viser at det har blitt noe strengere utlånspraksis som følge av boliglånsretningslinjene. Det betyr at det har blitt vanskeligere å få lån, men ikke dermed sagt at utlånene er sikrere, sier Jan Digranes, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

– Rapporten sier ikke noe om hvem som ikke har fått lån. Dersom dette har medført at unge med lav egenkapital, men høy betalingsevne ikke har fått lån, bidrar regelen til å øke klasseskillet på boligmarkedet, sier han.

Foreldrene bidrar mer

– Rapporten berører heller ikke den kredittlekkasjen vi tidligere har påpekt – nemlig at økte egenkapitalkrav har medført at foreldregenerasjonen har måttet bidra med sparemidler eller ny opplåning på egne eiendeler, for å finansiere de unges egenkapital.

– Våre undersøkelser viser at andelen som har fått foreldre-/familiehjelp er doblet fra 2010 til 2013; fire av ti oppgir nå at de har fått familiehjelp til boligkjøpet. Rapporten berører heller ikke det faktum at det offentlige selv har bidratt til å øke gjeldsgraden gjennom kommunale startlån og en sterk utlånsvekst i Statens pensjonskasse, sier Digranes.

– Ikke snakk oss ut i krise

Finanstilsynet er fortsatt bekymret for gjeldsveksten i norske husholdninger. Forbruksgjelden er imidlertid fortsatt på et lavt nivå.

– Finans Norges egne undersøkelser viser at til tross for at gjeldsbyrden har økt, så har norske husholdninger bedre betalingsevne, mer overskuddskapital, og sparer mer enn på mange år. Betalingsevnen er derfor god, generelt sett. Det er derfor viktig at vi ikke snakker oss ut i en krise, når realitetene ikke tilsier at det er slik, sier Digranes.

Han påpeker at Finans Norge hele tiden har ment at kravet om 15% egenkapital ved boligkjøp ikke er det beste virkemiddelet for å regulere priser og etterspørsel i boligmarkedet.

Mer fleksibilitet

– Det er viktig at bankene beholder sin selvstendighet og får bruke sine godt utprøvde kredittvurderingsmodeller, ikke minst av hensyn til ønsket mangfold og konkurranse. Vi støtter finansministerens intensjon om at norske banker må få praktisere dette regelverket fleksibelt, og at grundig og godt bankfaglig håndverk bør ligge til grunn for vurdering av hvem som er kvalifisert til å få lån. Bankene er de siste til å ønske en utlånspraksis som gir økt risiko for tap.

Vi er derfor helt enig med Finanstilsynet i at det ikke er grunnlag for å stramme inn noen retningslinjer. Tvert imot hadde vi håpet og trodd at Finanstilsynet hadde kommet finansministeren i møte på hennes ønske om mer fleksibilitet, sier Digranes.