Rapporten omhandler tre forhold
- antikorrupsjonsprogrammer
- organisatorisk åpenhet
- land-for-land-rapportering
Gjennomgående har selskapene forbedringspotensial når det gjelder alle de tre åpenhetskategoriene. Spesielt gjelder det land-for-land-rapporteringen. På totalindeksen oppnådde ingen selskaper full score, og kun 16 av de 50 selskapene oppnådde middels score eller mer.
– Norske selskaper litt dårligere
Leder for ansvarlige investeringer i KLP, Jeanett Bergan, sier i en kommentar:
– Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i hvor åpne de norske selskapene er om sine anti-korrupsjonsprogrammmer, deres organisasjon og rapportering om virksomhet i landene de operer, såkalt land-for-land rapportering. Noe overraskende gjør norske selskaper det faktisk litt dårligere enn snittet blant de store internasjonale selskapene. Statoil er best både i den norske undersøkelsen og i den internasjonale og er således et eksempel til etterfølgelse.
– Vi håper norske selskaper tar rapporten og resultatene på alvor slik at vi får et skikkelig løft når vi undersøker dette neste gang. Norske myndigheter vedtok fredag økte krav til norske selskaper på dette området og det er lovprosesser både i USA og EU. Vi mener derfor det er nødvendig at selskapene tar dette inn over seg og starter et arbeid for å øke åpenheten, sier hun.
Åpenhet en forutsetning
Adm.dir. Idar Kreutzer, Finans Norge, deltok i markeringen av antikorrupsjonsdagen. Med henvisning til sin erfaring som investor og medlem i Strategirådet for Statens pensjonsfond utland (SPU), mente han at åpenhet er forutsetning for ansvarlige investeringer. I anbefalingen som Strategirådet nylig la frem er åpenhet en bærebjelke.
– Man kan ha to innfallsvinkler til debatten om korrupsjon – etikk og effektivitet. Fra et etisk ståsted er korrupsjon ødeleggende for samfunnets integritet. Korrupsjon bryter ned tilliten til at samfunnsveven fungerer og bidrar til at fattige mennesker forblir fattige. Hvis synsvinkelen er effektivitet, vil man fort konstatere at korrupsjon fører til mindre dynamikk, mindre utvikling og redusert verdiskapning.
Renommérisiko
I tillegg knytter det seg renommérisiko til korrupsjon - og risiko for at selskapets verdi forringes. Enhver rasjonell investor er derfor opptatt av å bekjempe korrupsjon, fastslo Kreutzer.
Åpenhet er et sentralt virkemiddel. Det er også gode holdninger, kunnskap, institusjonsbygging og god regulering som sikrer forutsigbarhet og like konkurransevilkår.
Lever av tillit
Finansnæringen er viktig når temaet er åpenhet, mente Finans Norges leder – rett og slett fordi næringen transporterer penger. Næringens egen åpenhet er derfor en forutsetning for å forebygge korrupsjon.
Gjennom finanskrisen er det stilt spørsmål ved tilliten til finansnæringen internasjonalt. Dette er alvorlig, siden tillit er kjernen i næringens virksomhet: Et finansprodukt er en kontrakt om en fremtidig leveranse. Kunden skal ha tillit til at pengene er på konto, at pensjonen blir utbetalt når den tid kommer og at forsikringen dekker kostnadene når uhellet er ute.
Kommet lenger i Norden
– Det er nær sammenheng mellom åpenhet og tillit. Det globale finanssystemet er ikke så lukket som det tidligere var, men vi har forbedringspotensial – også i Norge. I møter i internasjonale fora opplever vi at diskusjonen om bærekraft er kommet lenger i de nordiske landene enn mange andre steder. Modenheten er større her. Vi tror og håper at vi kan bidra til utvikling. På kapitalforvaltningsområdet har vi i Norge og Norden flere meget profesjonelle forvaltere som er i verdensklasse når det gjelder ansvarlige investeringer.
– Internt i næringen kan Finans Norge bidra på to måter: Ved å skape møteplasser der medlemmene kan utveksle erfaringer og lære av hverandre og ved å utvikle bransjestandarder, sa Idar Kreutzer avslutningsvis.