Enighet om krisehåndteringsdirektivet i EU

Representanter fra EU-parlamentet, Kommisjonen og Ministerrådet ble 12. desember enige om grunnprinsippene i det nye krisehåndteringsdirektivet (RRD). Direktivet skal sørge for at kredittinstitusjoner kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som sikrede innskudd og offentlige midler beskyttes.

Sentralt for å nå dette målet er innføring av prinsippet om "bail-in" av bankens gjeld. Det innebærer at, utover eierne, skal kreditorer, både obligasjonseiere og store innskytere, bære eventuelle tap ved avvikling eller restrukturering. Dette kan skje gjennom nedskrivning av forpliktelsene eller gjennom tvungen konvertering av gjeld til egenkapital.

EØS-relevant

Direktivet, som er EØS-relevant, vil tre i kraft fra 1. januar 2015, mens bestemmelsene om ”bail-in” vil introduseres fra 1. januar 2016. En rekke mer tekniske bestemmelser må imidlertid på plass før direktivet formelt sett er vedtatt.

Bankavviklingsfond

Krisehåndteringsdirektivet stiller krav om opprettelse av nasjonale bankavviklingsfond, kapitalisert av banker med hovedsete i hjemlandet. Fondet skal bidra med kapital når verken bankens egenkapital eller kreditorbidrag, er tilstrekkelig. Disse fondene skal minimum tilsvare 1 prosent av sikrede innskudd og kapitaliseres i løpet av 10 år.

"Bail-in"

”Bail-in”-bestemmelsene vil omfatte aksjer, ansvarlige lån, obligasjoner og visse innskudd. Sikrede innskudd (under 100 000 euro) er totalt unnlatt fra ”bail-in”-bestemmelsene, mens usikrede innskudd, utover det sikrede beløpet, fra privatpersoner og SMB (små og mellomstore bedrifter) får preferanse, noe som innebærer at disse innskyterne er de siste som må ta tap i en ”bail-in”.

Nasjonal fleksibilitet

For å imøtekomme enkelte lands ønske om fleksibilitet, åpnes det for at nasjonale myndigheter, under visse omstendigheter, kan velge å benytte bankavviklingsfondet til å unnta visse kreditorer fra "bail-in". Slik fleksibilitet skal først kunne anvendes etter at tap på minimum 8 prosent av totale forpliktelser har blitt belastet aksjonærer og kreditorer. Fondets bidrag kan maksimalt utgjøre 5 prosent av institusjonens forpliktelser.

I helt spesielle situasjoner, som i systemkriser, åpner direktivet for at nasjonale myndighet kan yte statstøtte. Det er imidlertid strenge betingelser knyttet til dette.  

Sikringsfondet

I en ”bail-in” eller annen avviklingsløsning vil det kunne bli krevd at sikringsfondet stiller med midler tilsvarende det de ville måttet betale ut til sikrede innskytere i en normal konkurs.

Det er ventet at innskuddsgarantidirektivet formelt vil vedtas samtidig med krisehåndteringsdirektivet og at tidspunktet for ikrafttredelse blir det samme. Som kjent, arbeider det norske Finansdepartementet med sikte på å få til unntak på sentrale bestemmelser som nivået på garanterte innskudd. Banklovkommisjonen har i oppgave å revidere de norske banksikringsreglene på bakgrunn av de nye direktivene.