Systemviktige finansinstitusjoner er kjennetegnet ved at de har en størrelse og virksomhet som gjør det vanskelig å erstatte dem, og at problemer i institusjonene vil gi ringvirkninger som er av betydelig skade for samfunnet.
– Tilleggskrav til systemviktige institusjoner er en del av den pågående internasjonale kapitalkravreformen, kalt Basel III, som Finans Norge har uttrykt klar støtte til, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Regulering av systemviktige institusjoner er en del av EUs kapitalkravsregelverk som ble vedtatt i sommer.
– Norske myndigheter legger seg imidlertid i den strengeste enden av det EU-regelverket tillater. Vi forutsetter at den norske metoden for fastsetting av tilleggskrav må revideres når det europeiske banktilsynsorganet EBA har presisert hvordan EU-reglene skal gjennomføres i praksis, sier Kreutzer.
Kreutzer stiller også spørsmål ved hvorfor tilsynet ikke anbefaler differensiering av bufferkravet etter systemviktighet.
– Differensiering er internasjonalt fremhevet som viktig, blant annet for å gi virksomhetene grunn til å selv redusere sin systemviktighet. Finans Norge vil ha nær dialog med Finansdepartementet i den videre behandling av saken, sier Kreutzer.
SIFI-forslaget inneholder 100 prosent LCR-krav fra 1. juli 2015 og krav til 110 % oppfyllelse av Likviditetsindikator 1 (som ”ligner” på NSFR).
– Finanstilsynet forslår med dette likviditetskrav som går langt med tanke på de utfordringer vi har som følge av et lite statspapirmarked i Norge, avslutter Kreutzer i Finans Norge.