Lavere optimisme og rekordhøy sparevilje

Nordmenns økonomiske forventninger viser en fallende tendens, i følge Forventningsbarometeret for fjerde kvartal. Det er særlig troen på landets økonomi som faller, mens troen på egen økonomi holder seg relativt høy. – Lavere forventninger ledsages av en rekordhøy sparevilje, konstaterer Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

– At vi nå ser et lite fall i forventningene henger nok sammen med at arbeidsledigheten har økt fire måneder på rad, og at boligprisene har falt to måneder på rad. Men det er viktig å påpeke at endringene i både ledighetstall og boligpriser har vært relativt små, og at folk flest føler jobbtrygghet og har god kontroll på sine boliglån. Dette gjenspeiler seg også i fortsatt sterk tro på egen økonomi, påpeker Kreutzer.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, gir en god indikasjon på nordmenns tillit til egen og landets økonomi. Intervjuene til Forventningsbarometeret for fjerde kvartal ble foretatt i midten av november.

Nordmenn på en grønn gren

Kreutzer påpeker at nordmenn fortsatt er relativt optimistiske, ikke minst sammenlignet med siste halvdel av 2008 og første halvdel av 2009 da virkningene av finanskrisen for alvor kom for dagen.

– Selv om norsk økonomi og finansnæring har klart seg vesentlig bedre gjennom finanskrisen enn mange andre land, så har optimismen blant nordmenn falt noe tilbake igjen, sier Kreutzer, og legger til:

– Selv om forskjellen er blitt noe mindre i løpet av dette året, er avstanden mellom forventningene i Norge og EU fortsatt stor. I EU er det fortsatt pessimismen som råder. 

Vil spare mer

I Forventningsbarometeret blir det også spurt om hva som vil prioriteres dersom økonomien blir bedre; sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester. I dette kvartalet svarer flere enn på lenge at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte. Vi må faktisk helt tilbake til OL-året 1994 for å finne tilsvarende nivå på spareviljen.

– Økt sparevilje betyr lavere forbruksvilje. I Forventningsbarometeret ser vi at dette denne gangen berører flere forbruksposter, som reiser, oppussing av hus og kjøp av brune- og hvitevarer. Utslagene er ikke veldig store, men det er en indikasjon på at mange planlegger å bygge buffere. Det er fornuftig, ikke minst for folk med høy belåning i forhold til boligverdier og inntekt, fremholder Kreutzer, som imidlertid ikke tror økt sparevilje vil påvirke julehandelen i særlig grad.

– Hovedbildet er robuste husholdninger med god kontroll på privatøkonomien. De behøver ikke kutte ekstra i julebudsjettet for å beholde kontrollen, avslutter han. 

Om Forventningsbarometeret:

Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og målingene startet i 1992.