– Bankene bør være pådrivere

Klimaendringene påvirker risikobildet og dermed også de risikovurderinger bankene må gjøre for eksempel på kredittsiden. I så måte er det en direkte sammenheng mellom miljø, risiko og lønnsomhet. – Finansnæringen bør imidlertid også innta en pådriverrolle der det i dag ikke nødvendigvis er en slik direkte sammenheng, sier Øistein Akselberg, rådgiver for samfunnsansvar innenfor kredittvirksomheten i DNB.

Øistein Akselberg er rådgiver for samfunnsansvar innenfor kredittvirksomheten i DNBMed utgangspunkt i Finans Norges næringspolitiske strategi for 2013, er det gjort en første kartlegging av klimarelatert risikoeksponering i henholdsvis bank- og livnæringen.  Kartleggingene skal danne grunnlag for det videre arbeidet med bærekraft i regi av Finans Norge.
 
For bank- og livnæringen er utviklingstrekkene ennå ikke så tydelige som for skadenæringen. Klimaendringenes virkninger og konsekvenser er lite omtalt, og arbeidet med disse spørsmålene i regi av Finans Norge har begrenset seg til spredte diskusjoner i bransjestyrene og fagutvalg.   
 
Berøres direkte og indirekte

Banknæringen møter klimautfordringen både direkte og indirekte. For det første må bankene på samme måte som alle andre aktører i samfunnet vurdere egen virksomhet i et miljøperspektiv og minimalisere eget ”fotavtrykk”. For det andre blir bankene berørt i den grad deres kunder og den generelle økonomiske utviklingen påvirkes av klimaendringer. Spørsmålet for bankene blir å vurdere i hvilken grad klimaendringene påvirker kvaliteten på låneporteføljen (kunder og sikkerheter) og investeringsporteføljen. I dette ligger også eventuelle regulatoriske endringer som klimaendringene/-utfordringene utløser, det være seg direkte via bankregulering eller indirekte via regulatoriske effekter på kundenes økonomi.  
 
Øistein Akselberg er rådgiver for samfunnsansvar innenfor kredittvirksomheten til DNB. Landets største bank sluttet seg i 2008 til Ekvatorprinsippene, som er internasjonale, frivillige retningslinjer for å ivareta miljø og lokalsamfunn i prosjektfinansieringer. I tillegg har DNB innarbeidet nye krav i sine ”sjekklister” ved kredittvurdering, krav som både oppstiller konkrete miljøvurderinger som skal foretas og hvordan oppfølging og eventuelle avvik fra kravene skal rapporteres. 
 
- I mange sammenhenger er det jo en enkel og god sammenheng mellom miljøvennlighet, lønnsomhet og en god kredittvurdering. Et miljøvennlig næringsbygg har lavere driftskostnader og alt annet like, en høyere markedsverdi og restverdi enn mindre miljøeffektiv bygg. Dermed får det også en lavere risikoklasse, gir lavere kapitalbinding og lånerente når vi skal finansiere det, sier Akselberg. 
 
Lån tilpasset produktenes livssyklus

Akselberg mener likevel at finansnæringen utover dette også kan og bør spille en pådriverrolle der det i dag ikke nødvendigvis er en slik direkte sammenheng. 
 
– Vi kan for eksempel arbeide enda tettere med kapitalvareleverandører for å utvikle finansieringsløsninger som ser langt fram med tanke på produktenes livssyklus. Gjennom leasing eller leieløsninger er det mulig å sikre mer effektiv bruk av de samme ressurser ved at flere kan dele på bruken av et investeringsobjekt.  Det går også an å sikre ettersyn og vedlikehold slik at levetid kan økes, og at utrangert eller nesten utrangert utstyr tilbakeleveres for rekondisjonering, gjenbruk av deler eller resirkulering.  I enkelte bransjer er denne utvidete livssyklustankegangen begynt å implementeres, og et interessante poeng er at den representerer en direkte økonomisk verdi for både produsent/selger og kunde som går utenpå de indirekte miljøgevinstene.
 
– I fremtiden er det også mulig å tenke seg at bankene kan hjelpe den enkelte personkunde til å lage sitt eget «klimaregnskap». Vår kortbruk sier mye om vårt forbruksmønster, og hvilke produkter og tjenester vi kjøper og bruker. I dag kan dette utgjøre basisen i et tradisjonelt husholdningsregnskap, men det kan også være et grunnlag for å lage et Co2-regnskap. Dette kan man sette opp allerede i dag ved ta en del forutsetninger. Får vi hjelp av varehandelen m.fl, kan vi tenke oss at informasjon om CO2 avtrykk legges i den enkelte vares strekkode. Da kan man utvikle mer presis veiledning til å styre forbruket i en mer klimavennlig retning, sier Øistein Akselberg.