Fire av ti får bolighjelp fra foreldre

Fire av ti har fått økonomisk hjelp av familien i forbindelse med kjøp av bolig. Det framgår av husholdningsundersøkelsen som Norstat nylig har gjennomført for Finans Norge. Antallet er en fordobling siden kravet om egenkapital ved boligkjøp først ble introdusert i 2010. I Oslo svarer en av to boligkjøpere at familien har stilt opp.

– Foreldre og annen familie har blitt mange unge boligkjøperes viktigste egenkapitalkilde. Betydningen av hjelp fra familien har naturlig nok økt betydelig etter at kravet til egenkapital økte fra 10 til 15 prosent i desember 2011, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge.

Kreutzer viser også til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at den sterkeste låneveksten de siste årene har vært i aldersgruppen 40-60 år.

– Vårt inntrykk er at en stor andel av denne veksten skyldes foreldre som belåner egen bolig for å hjelpe barna inn i boligmarkedet. Andre stiller opp med sikkerhet i form av kausjon. Men ikke alle har mulighet til å stille opp verken med rene penger eller tilleggssikkerhet, fremholder Kreutzer, og legger til:

– Vi har hele tiden sagt at innføringen av egenkapitalkrav ved boligkjøp særlig vil ramme unge som i utgangspunktet har god betjeningsevne, men som ikke kan trekke veksler på foreldre med god økonomi. Vi har karakterisert dette som et klasseskille i boligmarkedet. Fordoblingen av antallet som svarer at de har fått økonomisk hjelp av familien, bekrefter dessverre at dette klasseskillet har økt.

Retningslinjene kan fravikes

Kreutzer understreker imidlertid at kravet til minst 15 prosent egenkapital ikke er absolutt, og at det i boliglånsretningslinjene er åpning for at bankene kan fravike dette gjennom en særskilt forsvarlighetsvurdering.

– Vi er glade for at den nye regjeringen ønsker svar på hvordan denne unntaksbestemmelsen praktiseres, og at den også har vært tydelige på at kundens betjeningsevne er det aller viktigste. Bankene har en lang og god historie hva gjelder kredittvurdering av sine boliglånskunder. Mislighold og tap på disse lånene har vært små, selv under den alvorlige bankkrisen tidlig på 1990-tallet, sier Kreutzer.

Noen geografiske forskjeller

I fjor viste Husholdningsundersøkelsen at problemene er størst i pressområder som i Oslo. Her indikerte tallene at anslagsvis 60 prosent har fått hjelp, mens tilsvarende tall for Nord-Norge er kun 21 prosent. I år ser det ut til at dette tallet er lavere.

– Dette viser at både bankene og kundene har tilpasset seg kravene. Mange unge på boligjakt har enten klart å skaffe tilveie egenkapitalen på egenhånd, eller rett og slett utsatt å kjøpe, avslutter Kreutzer.