Skatteendringer

Bunnfradraget i formuesskatten økes til en million kroner. Fribeløpet i arveavgiften økes også til en million kroner. Det er endringer også i gevinstbeskatning av bolig, obligasjonsbeskatning m.m. Her er en utvalgt liste over skatteendringer.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent. Sammen med nye regler om botid i gevinstbeskatningen vil dette redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendommer utenom egen bolig framfor sparing i bedrift og bank. Dette vil dempe insentivene til å plassere penger i flere boliger for å spare skatt.

Med forslaget anslås 14 prosent av skattyterne å betale formuesskatt i 2014. Det er en nedgang fra 33 prosent i 2005. Forslaget styrker omfordelingen gjennom skattesystemet.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.1.


Arveavgift

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 prosent av arv og gaver til barn og foreldre og 15 prosent til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent. Arveavgiften blir dermed enklere og mer målrettet, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med om lag 65 prosent.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.2.

Botidsregler i gevinstbeskatningen av bolig
Regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri. Det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Hvis eieren for eksempel har bodd i boligen i syv av de siste ti årene, er 70 prosent av gevinsten skattefri. Eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Det ses bort fra kortere perioder hvor man ikke bor i boligen. Hensikten med forslaget er å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg slik at en unngår skatt på gevinst ved salg av utleieboliger. Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget. Forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.3.

Obligasjonsbeskatning
Regjeringen forenkler dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs. Underkursen, som i dag skattlegges årlig etter en komplisert modell for renteberegning, vil først bli skattlagt det året obligasjonen realiseres, i likhet med verdistigning på obligasjonen. Emisjonsforskriftens begrensninger i adgangen til å utstede underkursobligasjoner fjernes. Den endrede skattleggingen skal også omfatte overkurs.

Se Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll kapittel 13.

Normrenten

Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Forskjellen mellom normrenten og andre lånerenterhar økt vesentlig de senere årene. Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Økningen av påslaget gjennomføres ved åvedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Husbankens renter følger renten på statskasseveksler med et påslag på 0,5 prosentpoeng. Forskjellenmellom Husbankens renter og andre lånerenter har økt vesentlig de senere årene. Regjeringen foreslår derfor å øke Husbankensrentemargin til 0,75 prosentenhet slik at renten på utlån isolert sett øker med ¼ prosentenhet. Det vises til nærmere omtale i Gul bok.

Redusert tinglysningsgebyr

Vanlig tinglysingsgebyr, som nå er 1 060 kroner, settes ned til 525 kroner fra 1. januar 2014. Det gir lettelser for virksomheter og privatpersoner som tar opp lån med pant i fast eiendom. 

Skatt på arbeid

Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent.

Siden 2005 er satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økt fra 31 til 42 prosent. Grensen er økt fra 57 400 til 84 150 kroner. Totalt er det gitt en skattelette på om lag 2,8 milliarder kroner gjennom økt minstefradrag.

Se Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll punkt 3.12.

Selskapsskattesatsen reduseres fra 28 til 27 prosent. Selvstendig næringsdrivende gis tilsvarende lettelser ved at trygdeavgiften på næringsinntekt reduseres med 0,72 prosentenhet. For personlige deltakere i deltakerlignede selskap reduseres den effektive skattesatsen med én prosentenhet. Særskatten for petroleumsselskap og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg økes med én prosentenhet, slik at marginalskatten er uendret.

- Skattefunn styrkes med 90 millioner kroner. Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Samtidig legges det opp til å øke den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 til 600 kroner per time. Formålet er å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet.

- Fradraget for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskap begrenses. Regjeringen foreslår å avskjære fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Det vil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Forslaget er på linje med begrensninger innført i andre land, og vil gjøre det norske selskapsskattegrunnlaget mer robust. Et offentlig skatteutvalg (Scheel-utvalget) skal innen 15. oktober 2014 vurdere den norske selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og skattesystemet for øvrig.

- Det innføres 10 prosent startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette vil stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien.