Frykter Norges Bank vil fravike internasjonale krav

– Norges Bank ser ut til ikke å følge internasjonale regler for måling av systemrisiko, og vi frykter de vil bryte med krav for hvordan målingene skal kommuniseres, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Under et foredrag for Handelshøyskolen BIs pengepolitiske nettverk 7. oktober, uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen at Norges Bank følger internasjonale retningslinjer. Når Norges Bank utformer sitt beslutningsgrunnlag om en motsyklisk kapitalbuffer, bryter imidlertid sentralbanken internasjonale krav på sentrale punkter. Norges Bank følger ikke internasjonale regler for hvordan risiko i det finansielle systemet (systemrisiko) skal måles, og bryter også med krav for hvordan målt risiko skal kommuniseres.

Strenge krav

EUs nye kapitalkravregler stiller strenge krav til bankene, men de stiller også krav til nasjonale myndigheter. Norske myndigheter er svært opptatt av å skjerpe kravene for bankene så raskt som mulig, men utviser en helt annen holdning overfor regler som er myntet på dem selv.

Benytter ikke anbefalt metode

Nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal kunne variere mellom land ettersom graden av systemrisiko normalt vil være forskjellig på tvers av land. Men fastsettelsen av bufferkravet skal skje på internasjonalt konsistente premisser. Som et utgangspunkt for å måle systemrisiko, skal forholdet mellom kreditt og BNP og denne størrelsens avvik fra sin langsiktige trend bli beregnet med metoden anbefalt av Baselkomiteen for banktilsyn (CRD IV-direktivets fortalepunkt 82). Norges Bank benytter en annen metode enn den som anbefales internasjonalt, noe som for øvrig gir avvikende resultater.

Hindrer transparens

Videre stiller EU-reglene krav til at nasjonale myndigheter skal beregne og publisere en veiledende referanseverdi for bufferkravet, en bufferguide, som skal bidra til transparens og forutsigbarhet i politikkutøvelsen. Norges Bank publiserer ikke en slik referanseverdi, men omtaler sitt indikatorsett som en bufferguide. Dette er klart i brudd med definisjonen av en bufferguide i EU-reglene (CRD IV-direktivets artikkel 128(9): buffer guide means a benchmark buffer rate).

Finans Norge har ikke kritisert indikatorutvalget til Norges Bank, men derimot valget av en avvikende metode for å måle systemrisiko, og mangel på publisering av en referanseverdi - en reell bufferguide. Norges Bank understreker bruk av skjønn, men dette burde vært utført relativt til en referanseverdi. Norges Bank burde altså begrunnet avvik fra referanseverdien i sitt råd om bufferkravet som gis til Finansdepartementet.

Kan presse renta opp

Norges Banks metode kan innebære at norske banker må møte et kapitalkrav som blir i overkant av 30 milliarder kroner dyrere enn om internasjonale retningslinjer var blitt fulgt. Det kan bidra til å presse lånerentene opp. Brudd på internasjonale regler, svak transparens og liten forutsigbarhet har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.