I 2011 ble det innført et nytt alderspensjonssystem i folketrygden. Som følge av disse endringene vil ytelsene bli lavere ved uttak fra en gitt alder (for eksempel ved 67 år) pga. den såkalte levealdersjusteringen, og pensjonen reguleres lavere enn lønnsveksten i uttaksperioden.
Mange ønsker ikke, eller vil kanskje ikke ha mulighet for å kompensere for denne nedgangen ved å jobbe lengre. Disse vil derfor kunne komme til å oppleve innstramminger i ytelsene. Tilsvarende vil mange kunne oppleve innstramninger i tjenestepensjonsordningene fra arbeidsgiver fremover.
Må spare mer selv
Endringene vil slå ulikt ut avhengig av hvilke pensjonsordninger man er omfattet av, når man er født, inntekt osv. Men for mange vil behovet for å spare mer til pensjonsalder på egen hånd øke.
Hvor mye man bør spare på egen hånd og hvordan, avhenger blant annet av hvor gammel man er når man starter sparingen og den enkeltes økonomiske situasjon for øvrig. Jo eldre du er når du starter å spare, jo mer må du spare hver måned, fordi du da har kortere tid på deg til å kompensere for innstramningene.
Noen valg du foretar i ung alder vil påvirke hvordan pensjonen din skal bli, for eksempel er utdanning en investering i fremtidig inntekt. Du kan dessuten påvirke din fremtidige pensjon gjennom hvor mye du arbeider og dels gjennom valg av arbeidsgiver.
Spare til bolig
Sparing er bra i alle livets faser, men for deg som ennå er ung er gjerne den første boligen det store sparemålet. Fram til og med det kalenderåret du fyller 33 år, kan du benytte deg av boligsparing for ungdom (BSU). Det gir deg både høyere rente og skattefradrag, og er en meget lønnsom spareordning.
Nedbetaling av gjeld
Når du har kjøpt bolig, bør du prioritere å nedbetale gjelden, slik at du skaffer deg et større økonomisk handlingsrom. Dette er også en form for sparing, og kan være en smart måte å spare på.
Lavere gjeld kan gi deg gunstigere rente på lånet ditt, og lånerenten vil som hovedregel være høyere enn den avkastningen du får for eksempel på bankinnskudd. Før du begynner å tenke på om du skal starte egen pensjonssparing (som bunden spareform) bør du vurdere om du har tilstrekkelige midler til å møte ellers uforutsette hendelser.
Pernsjonssparing
Det er gjerne etter at man har skaffet seg bolig og har nedbetalt noe på gjelden at du bør begynne å tenke på å spare til egen sparing til pensjon, for de fleste vil det trolig være i 40-årene.
Pensjonsalderen er da såpass mange år unna at det kan oppnås god effekt av sparingen.
Flere undersøkelser viser at mange synes det er vanskelig å forstå pensjonsordningene, og mange er usikre på hva slags pensjon de vil få. Du bør derfor skaffe deg oversikt over dine pensjonsrettigheter. Sjekk hva du får fra folketrygden og tjenestepensjonen.
Folketrygd og tjenestepensjon
For de fleste grupper vil størstedelen av samlet pensjon bestå av folketrygd og tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Det er store variasjoner mellom ytelsene i de ulike tjenestepensjonsordningene. Offentlige tjenestepensjonsordninger gir et pensjonsnivå på om lag 2/3 av lønn ved full tjenestetid. I privat sektor varierer både pensjonsnivåene og dekningene mye. Stadig flere, særlig ansatte i privat sektor, vil ha behov for egen sparing. Selvstendige næringsdrivende bør særlig vurdere sine behov nøye. Disse har mulighet også til å spare gjennom innskuddspensjonslovens rammer.
Sjekk på nettet
For å sjekke din pensjon, anbefaler vi at du går inn på nettsidene til Norskpensjon.no. Der får du oversikt over dine pensjonsrettigheter fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. Du kan sjekke at arbeidsgiver faktisk har innbetalt pensjon for deg. Vær oppmerksom på at du også kan ha pensjonsrettigheter som ikke finnes i portalen. Folketrygdpensjon kan også sjekkes på NAV/ Din pensjon, og har du for eksempel offentlig tjenestepensjon, kan du som regel finne oversikt over denne ved å logge deg på din pensjonsleverandørs nettsider.
Uføre og etterlatte
Offentlige ordninger har obligatorisk alders-, uføre- og etterlattepensjon. I privat sektor er kun alderspensjon obligatorisk, og det er som hovedregel opp til den enkelte arbeidsgiver om du i tillegg har uføre- og/eller etterlattepensjon.
Noen bedrifter i privat sektor har gode ordninger for uføre- og etterlatte på nivå det som gjelder for offentlig tjenestepensjon, mens andre bedrifter ikke har ordninger for uføre- og etterlatte i det hele tatt.
Det er derfor spesielt viktig for ansatte i privat sektor å vurdere behovet for å tegne egne uføre- og etterlatteforsikringer, særlig for de som er ansatt i bedrifter som ikke har slike dekninger. For unge er det spesielt viktig å vurdere egen uføreforsikring utover dekningen i folketrygden, fordi de kan risikere å bli uføre i mange år. Dette, selv om folketrygden gir noe høyere dekning for de som blir uføre før de fyller 26 år.