Flere pensjonsvalg for forbrukerne

Det nye pensjonssystemet krever bevisste forbrukere.  Det er flere spørsmål å ta stilling til enn tidligere, og forbrukerne stilles overfor flere valg enn før. For mange vil egen pensjonssparing være ønskelig. Finans Norge vil arbeide for å øke bevisstheten om egne pensjonsbehov blant forbrukerne, i tillegg til å arbeide for at lovverket for privat sparing får utvidet spareramme og mer forutsigbare skattemessige effekter.

Pensjonssystemet har tre nivåer.  Hvor mye man får ut av hvert nivå bestemmes i all hovedsak av hvor lenge man har jobbet og hvor man har jobbet. Med innføring av pensjonsreformen må en yngre person forvente seg lavere pensjon enn en noe eldre person, som følge av økende levealder.

Orienter deg om rettighetene

Det er viktig at forbrukerne tidlig orienterer seg om sine opparbeidede pensjonsrettigheter.  Først da vil de kunne ta standpunkt til om det er behov for ytterligere sparing til pensjon. Det finnes gode nettbaserte verktøy for å finne ut av dette, blant annet norskpensjon.no og nav.no. I tillegg bør arbeidsgivernes HR-avdelinger kunne gi den ansatte noe veiledning.

I folketrygden er det innført levealdersjustering, og et nytt regelverk med alleårsopptjening vil fases inn.  Alle år med inntekt vil nå telle med ved beregning av pensjonen, og det vil alltid lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i arbeid.

Tjenestepensjon

På nivå to finner vi tjenestepensjonsordningene hvor man  tjener opp pensjonsrettigheter hos  arbeidsgiver.  Det skilles mellom ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.

 I offentlig sektor finner vi kun ytelsesbaserte ordninger, som i all hovedsak er like for alle offentlig ansatte. Den offentlige ordningen gir 66 % av sluttlønn i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen. For yngre årskull vil imidlertid levealdersjusteringen kunne gi lavere kompensasjon enn 66 % av sluttlønn.

Store forskjeller

I privat sektor finner vi både innskudds- og ytelsesbaserte ordninger. Det er betydelige forskjeller mellom den lovpålagte minimumsdekningen etter lov om obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 og ordningene som gir best kompensasjon. Minimumskravene til en slik dekning er et innskudd på 2 % av lønnen som overstiger 1 G(85 245 kroner). Dagens maksimalrammer for innskuddspensjon er et innskudd på 5 % mellom 1G og 6G samt 8 % mellom 6 G og 12 G.

Med en lønn på 5 G(426 225 kroner), innebærer dette at arbeidsgiver skyter inn minimum 6 800 kroner årlig til pensjonskonto. Maksimalsatsene vil tilsvarende gi et årlig innskudd på 17 000 kroner, altså 2,5 ganger så stort innskudd. Innskuddene, tillagt oppnådd avkastning akkumuleres ipåpensjonskontoen frem til man skal ta ut pensjonen.

I motsetning til innskuddspensjon innebærer en ytelsesbasert ordning at pensjonisten har et løfte på for eksempel 66 % av lønnen fratrukket en antatt folketrygd. Dette vil i utgangspunktet innebære større grad av trygghet for den enkelte, men av flere grunner ender allikevel samlet pensjon på et lavere nivå enn 66 %.

Halv million på minstenivå

At det er store variasjoner viser også statistikken fra Finans Norge. Omtrent 500 000 arbeidstakere har ordninger etter minstenivået.

Både i offentlig og privat sektor gjenstår det en god del arbeid for at ordningene skal være fullt tilpasset endringene i folketrygden. Banklovkommisjonen har utredet nytt tjenestepensjonsprodukt i privat sektor, og lovforslag om dette er nå oversendt Stortinget.

AFP-ordning

Utover tjenestepensjonsordningene er det meget viktig også om arbeidsgiver er omfattet av AFP- ordningen, som i privat sektor er et livsvarig påslag til folketrygden. I offentlig sektor er AFP en førtidspensjonsordning fra 62 år.

Privat sparing

Det siste nivået i vår pyramide er på eget initiativ å sette av penger til pensjon. Selv om det er mange måter å spare til alderdommen på, vektlegger vi her privat pensjonssparing.

Pensjonssparing er en langsiktig spareform som gir deg et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og det man har spart opp gjennom de arbeidsgivere man har hatt.

Levealdersjusteringen som beskrevet tidligere vil medføre at yngre årskull vil motta mindre fra nivå en og to, enn eldre årskull alt annet likt. Yngre personer må derfor ta stilling til om de har behov for egen pensjonssparing. 40-årsalderen kan for mange være et kritisk tidspunkt når det gjelder å vurdere dette. Mange vil da være ferdig med etableringskostnader, samtidig som pensjonsalderen er såpass mange år unna at det kan oppnås god effekt av sparingen.

Viktig å starte tidlig

At det er viktig å starte tidlig vises i figuren under. Her illustreres verdien av 100 kroner etter henholdsvis 20, 30 og 40 år. Ved å sette inn 100 kroner med dobbel så lang sparehorisont, mer enn fordobles verdien av de 100 kronene.

Individuell pensjonssparing

I 2008 ble det vedtatt en ny lov om individuell pensjonsordning med skattefordel (IPS) med virkning fra inntektsåret 2008. Maksimalt sparebeløp er 15 000 kroner per år, og det gis skattefradrag for innskudd til slike ordninger opp til maksimalbeløpet. Pensjonsmidlene er bundet frem til 62 år, og frem til uttak er innestående midler fritatt for beskatning. Utbetalingene fra slike ordninger beskattes som personinntekt etter skatteloven med redusert trygdeavgift. Dette innebærer at det vil kunne være høyere skatt på utbetaling enn fradraget på innskuddene.

På grunnlag av den relativt lave maksimalgrensen i IPS og de skattemessige effektene er mange skeptiske til IPS-produktet. Dette viser seg også i Finans Norges statistikker. Det er kun 71 000 personer som har tegnet en slik IPS-avtale, til tross for at man kan forvente lavere utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon fremover.

Mer forutsigbar pensjonssparing bør derfor være en allmenn samfunnsinteresse.

Regjeringspartiene skriver i sin plattform at de skal legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger. I tillegg skal det stimuleres til privat pensjonssparing gjennom å øke de årlige sparebeløpene. Innføring av lik sats i beskatning ved sparing og uttak skal også vurderes.