Fare for forsterket oppbremsing i norsk økonomi

– Vi frykter at praktiseringen av en motsyklisk buffer i Norge dessverre vil avvike sterkt fra internasjonale anbefalinger, og at bufferen mest sannsynlig vil bli satt høyere enn om slike standarder hadde blitt fulgt, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i forbindelse med Regjeringens fastsettelse av forskrift om motsyklisk kapitalbuffer.

– Samtidig vil vi advare mot at man innfører motsyklisk buffer i en tid hvor vi ennå ikke har sett de fulle effektene av andre egenkapitalkrav som er under innføring, og der utviklingen i norsk økonomi viser en oppbremsing, sier Kreutzer.

Burde fulgt internasjonale standarder

Finans Norge har tatt til orde for at rammeverket for en norsk motsyklisk buffer burde bli del av et internasjonalt, helhetlig regelverk.

På bakgrunn av internasjonale anbefalinger skal et motsyklisk bufferkrav iverksettes når kredittveksten er særlig sterk. Beslutningsgrunnlaget skal løpende publiseres, noe som gir forutsigbarhet og transparens i politikkutøvelsen. Når beslutningsgrunnlaget utformes i tråd med internasjonale anbefalinger, vil beslutningen skje på internasjonalt konsistente premisser. Størrelsen på bufferkravet i det enkelte land vil da gi informasjon om systemrisiko på tvers av land. En erfaring fra finanskrisen er at slik risikoforståelse sviktet. Det er derfor svært viktig at nasjonale myndigheter i det enkelte land understøtter nye internasjonale standarder.

– Med Finansdepartementets forskrift vil praktiseringen av en motsyklisk buffer i Norge dessverre avvike vesentlig fra internasjonale anbefalinger. Det innebærer at motsyklisk buffer mest sannsynlig vil bli satt høyere enn om internasjonale standarder hadde blitt fulgt. Ut fra hensynet til åpne beslutningsprosesser er det dessuten uheldig at Norges Banks råd om bufferkravet ikke er offentlig fra det tidspunktet rådet gis, sier Kreutzer

Finans Norge mener at et rammeverk som avviker fra internasjonale standarder skaper usikkerhet for norske bankers kapitalplanlegging, og vanskeliggjør deres kommunikasjon i internasjonale kapitalmarkeder. Finans Norge støtter skjerpede kapitalkrav, men ikke gjennomføring av et rammeverk som påfører både bankene og låntakerne unødvendige kostnader.

Forsterker oppbremsingen

– Aktivitetsnivået i norsk økonomi er nå markert dempet, og et motsyklisk bufferkrav kan forsterke aktivitetsfallet. Samtidig skjerpes øvrige kapitalkrav frem til 1. juli 2016. Med gradvis skjerpede kapitalkrav og utsikter til lavere aktivitet i norsk økonomi, er det ikke tilrådelig å innføre et motsyklisk bufferkrav nå. Norges Banks beregningsmetoder kan i dagens situasjon tilsi et bufferkrav som vil være om lag 30 mrd kroner høyere enn om den internasjonale beregningsteknikken legges til grunn. Dette kommer i tillegg til allerede vedtatte strenge kapitalkrav, som har presset ned utlånskapasiteten overfor næringslivet, og gitt høyere lånerenter. Iverksettelse av et motsyklisk bufferkrav vil forsterke disse virkningene, sier Kreutzer.

Dersom norske myndigheter likevel velger å ta i bruk et motsyklisk bufferkrav tidligere enn EU, må de av hensyn til like konkurransevilkår sørge for at et motsyklisk bufferkrav får virkning for alle institusjoner som tilbyr lån i Norge, mener Finans Norge.

Uavklart om boliglånsvekter

Departementet har fortsatt ikke tatt en beslutning om nye regelsett for boliglånsvekter. Når Finansministeren presenterte lovforslaget om nye kapitalkrav 22. mars i år, presenterte han samtidig alternative regelsett for risikovekter for boliglån. Lovforslaget om nye kapitalkrav skulle ses i sammenheng med reglene for kapitalkravenes beregningsgrunnlag (risikovekter). Det var et premiss at foreslåtte regler for boliglånsvekter skulle erstatte Basel I-gulvet. Finans Norge så det som positivt at departementet fremla forslag som kunne dempe de uheldige virkningene av Basel I-gulvet.

– Nå ser det ut til at Finansministeren ikke vil følge opp sine egne forslag om risikovekter. Når Basel I-gulvet opprettholdes, blir kapitalkravene strengere enn det Finansministeren ga uttrykk for i mars. Det øker norske bankers kapitalbehov, og betyr at utlånskapasiteten overfor næringslivet blir mindre, og at lånerentene kan bli høyere, enn det flere har lagt til grunn, sier Kreutzer.