– Inkluder forsikring i kommunal arealplanlegging

– Lokale myndigheter har hovedansvaret for å tilpasse arealplanleggingen til klimaendringene. Flommen av urbane områder er et økende problem, og har blitt et prioritert område både i kommuner, på statlig nivå og i forsikringsbransjen både i Norge og i Europa, sier assisterende fagdirektør Mia Ebeltoft i Finans Norge i sitt foredrag på klimakonferansen EEA Grants Conference i Lisboa.

Assisterende fagdirektør Mia Ebeltoft i Finans Norge holder foredrag under klimakonferansen EEA Grants Conference i Lisboa.

I selskap med de mest sentrale representanter fra EU-kommisjonen og fra FN, og miljøvernministrene fra Norge og Portugal, er Finans Norge eneste aktør fra det europeiske skadeforsikringsmarkedet som er invitert til å holde foredrag om klimaarbeid.

– Finans Norges skal i henhold til ny strategi være en selektiv pådriver i Europa, og samarbeider med Insurance Europe (Sustainable Committee) for å løse klimautfordringer med fokus på tilpasning og løsninger for natur- og vannskader, sier Ebeltoft.

Trenger bedre verktøy

– Hovedproblemet er menneskeskapt. Befolkningsveksten i tette byområder øker utslippsvolumet slik at det eksisterende avløpsnettet ikke kan håndtere perifert tilkoblet ekstra kloakk. Problemet påvirker separate systemer og kombinerte systemer. I tillegg bidrar en forverring av kloakkrørene til en økt fare for oversvømmelse. Dette fører til høyere og hyppigere skadekostnader, fortsetter Ebeltoft.

I fremtidens arealplanlegging og vedlikehold av infrastruktur, trenger kommunene bedre verktøy for å kunne vurdere og forstå hva som er risiko og sårbarhet i samfunnet for både urban flom og naturkatastrofer, også på grunn av klimaendringene.

– I dag er det få incentiver for aktiviteter som støtter koordinering, integrasjon og optimalisering av ulike design, effektiv ledelse og retningslinjer som dekker flomrisiko i urbane områder. Flommen i urbane områder kan lett føre til enorme skader, som fører til høye reparasjonskostnader, kostnader for struktur og refusjon av innholdsskader.

Samarbeid og kunnskapsdeling

Statssekretær Audun Garberg trakk i sitt foredrag frem IPPCs rapport i fra forrige uke som viser at det er 95 prosent sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapte.

– Vi må handle nå. Myndigheter og industrien må dele kunnskap og samarbeide om å utvikle kart og verktøy for kommunene. Vi vil opprette et kunnskapssenter for utvikling og deling av kunnskap, sa Garberg i sitt foredrag. 

Leder for DSB, Per Brekke, ønsker også kunnskapsdeling og utvikling av lokale kart.

– Vi trenger bedre lokale kart for å få kunnskap om sårbare områder.

Forsikringsdata kan brukes i kommunal arealplanlegging

Regulering av skader fra natur- og vannskader er vanskelige, og forpliktelser og ansvar er ikke kartlagt. Skader på hus er betalt og registrert av forsikringsselskapene. Det betyr at forsikringsselskapene har historisk statistikk om alle krav, lokalt ned til hver adresse. Disse dataene har forsikringsselskapene og de bruker de til å beregne riktig pris på risikoen (forsikringspremien).

– Kan disse dataene også brukes i kommunal planlegging og vedlikehold av infrastruktur, spør Ebeltoft.

Pilotprosjektet – et effektivt verktøy 

Et pilotprosjekt initiert av forsikringsbransjen, gjennom Finans Norge, tar sikte på å vurdere om og hvordan slike data eid av forsikringsselskaper kan brukes til å støtte proaktiv flomstyring i urbane dreneringssystemer og planlegging av infrastruktur. Dataene omfatter også alle naturlige krav til faremomentet.
Pilotprosjektet er det første i sitt slag hvor alle nivåer på myndighetssiden og et utvalg av kommuner samarbeider direkte i et prosjekt med forsikringsnæringen. Prosessen og samarbeidet har i seg selv en egennytte for de involverte.
– Vi håper pilotprosjektet har gitt inspirasjon til mange, bidratt til nye ideer og bygget allianser. Vi tror at den mer tekniske siden av dette pilotprosjektet, som tester skadedataene inn i kommunenes datasystemer, rutiner og verktøy, vil avdekke at dataene har stor nytteverdi. Et vellykket pilotprosjekt vil danne et grunnlag for å vurdere et hovedprosjekt, avslutter Ebeltoft.

Pilotprosjektet vil forsøke å svare på følgende spørsmål:

  • Ønsker norske kommuner å få tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen?
  • Hvordan og i hvilken grad mener kommunene at tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen vil være nyttig i arbeidet med å forebygge sosio-økonomiske tap fra naturlige farehendelser?
  • Hvordan ønsker de lokale myndighetene å bruke skadedata fra forsikringsbransjen?
    Hvilke forutsetninger må være til stede for å oppnå full forventet effekt fra bruk av skadedata fra forsikringsbransjen?
  • Hvordan bør et fullskala system for overføring av skadedata fra forsikringsbransjen til kommunene se ut?

Pilotprosjektet har vært kommunisert til mange ulike organisasjoner både i og utenfor Norge. To forskningsselskaper, Vestlandsforskning og NTNU GEO, deltar i pilotprosjektet.

Resultatet fra pilotprosjektet vil bli publisert i juni 2014.