Vi trenger fedrekvoten

Arbeidslivet er ennå ikke modent for avvikling av fedrekvoten. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i et innlegg i Dagsavisen i dag.

Adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge

Dyktige talenter skal kunne føle seg sikre på at en lederkarriere er forenlig med det å få barn.

Valget er over, og det skal nå forhandles om regjeringsgrunnlag på borgerlig side. Høyre, Frp, KrF og Venstre skal sondere grunnlaget for en ny regjering. Overraskende for mange ble fedrekvoten et tema i valgkampen. Fra arbeidsgiversiden ønsker vi å gi et innspill til de partier som nå skal forhandle: Vi mener at arbeidslivet ennå ikke er modent for avvikling av fedrekvoten.

Likestillingstenkningen står i dag sterkt i det norske samfunnet, og mye er oppnådd. Mannens stilling er styrket i familien - kvinnens i arbeidslivet. Fordelingen av permisjonstiden kan dermed betraktes som en logisk konsekvens av endrede kjønnsroller i det norske samfunnet. Mor og far får hver sin tredjedel, og fleksibiliteten sikres ved at de to kan fordele den siste tredjedelen slik det passer best for dem. Ordningen reflekterer at barn har to foreldre som er like viktige. Det er et gode for barnet og dets utvikling at barnet knytter tette bånd til begge på et tidlig stadium. I en kronikk i Aftenposten 5. august ønsker Nikolai Astrup og Stian Berger Røsland «lik rett og like muligheter for de voksne til å velge». Etter den siste endringen innebærer fedrekvoten nettopp dette.

De menneskelige ressursene er samfunnets og bedriftenes viktigste ressurser. I arbeidslivets perspektiv er det er viktig å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere. Både myndighetene og partene i arbeidslivet har gjennom lang tid arbeidet for å sikre lik rett og like muligheter for arbeidstakere av begge kjønn. I dag er samfunnets holdning for eksempel at lederstillinger og familieforpliktelser skal kunne kombineres. Dyktige talenter skal kunne føle seg sikre på at en lederkarriere er forenlig med det å få barn. Attraktive arbeidsgivere ser på sine medarbeidere som hele mennesker - ikke bare som arbeidskraft. Hele mennesker har behov som varierer gjennom de ulike livsfasene. Livsfasetilpassede tilretteleggingstiltak inngår derfor i attraktive arbeidsgiveres personalpolitikk.

Utviklingen mht. kjønnsbalanse går i riktig retning, og kvinner gjør det godt i utdanningssystemet. Ser man på tallene som viser hvordan lederstillinger er fordelt på kvinner og menn - både i offentlig og privat sektor - vil mange ennå hevde at vi har et stykke vei å gå. I dette perspektivet vil en avskaffelse av fedrekvoten kunne påvirke kvinners muligheter i arbeidsmarkedet negativt, og denne risikoen bør vi ta alvorlig.

Fedrekvoten er i dag et hensiktsmessig virkemiddel når det gjelder å sikre lik rett og like muligheter for arbeidstakere av begge kjønn. Permisjonstiden er ikke lenger mors rettighet, men begge foreldres delte rettighet. Far behøver ikke å forhandle med arbeidsgiver. Han behøver heller ikke å forhandle med mor. Astrup og Berger Røsland påpekte i sin kronikk at «fars omsorg har en egenverdi». Det er vi helt enige om. Fedrekvoten er en konsekvens av dette. Den gir begge kjønn bedre mulighet til å satse både på familien og på yrkeskarrieren.