Nytt virkemiddel krever varsom bruk

I Finansavisen skriver Idar Kreutzer og Erik Johansen i Finans Norge om motsyklinsk kapitalbuffer. Den økonomiske politikken har nylig blitt tilført et nytt virkemiddel. Virkningene av det er usikre, og derfor er en forsiktig fremgangsmåte påkrevet. Norske myndigheter ville stått på tryggere grunn hvis de støttet seg mer til internasjonale anbefalinger. Det nye virkemidlet omtales som motsyklisk kapitalbuffer.

Bufferen regulerer bankenes egenkapital, det skal variere over tid og vil kunne ha en makroøkonomisk innvirkning. Det internasjonale formålet med et motsyklisk bufferkrav er at det skal strammes til når kredittveksten er sterk, og reduseres eller settes til null når kredittveksten er normal eller svak. Dessverre synes det som om norske myndigheter vil avvike fra dette, ettersom de også vil vektlegge tidligere tiders kredittvekst når kravet fastsettes. Bufferkravet kan derfor bli permanent høyt i Norge. I så fall blir ikke bufferen et motsyklisk og fleksibelt virkemiddel, slik den internasjonale intensjonen er.

Et høyt motsyklisk bufferkrav, sett under ett med øvrige kapitalkrav, innebærer at større norske banker om mindre enn tre år kan stå overfor et kapitalkrav på 18 prosent, mot tidligere 8 prosent. Den kraftige skjerpelsen gir redusert utlånskapasitet og økte lånerenter. Det taler for en særlig forsiktig bruk av bufferkravet gjennom innføringsperioden for samtlige nye krav. Dessuten er aktivitetsnivået i norsk økonomi dempet, og bufferkravet bør ikke forsterke aktivitetsfallet.

Et allment kjent beslutningsgrunnlag gir forutsigbarhet i politikkutøvelsen, og demper tilpasningskostnadene forbundet med bufferkravet. EU slår fast at det enkelte medlemsland skal ta utgangspunkt i samme metode for utforming av beslutningsgrunnlaget. Bufferkravets nivå kan variere mellom landene, men virkemidlet skal altså benyttes på like premisser. Da blir det lettere å vurdere forskjeller i risiko på tvers av land, og en riktigere risikovurdering gir en bedre samfunnsøkonomisk kapitalallokering. Det er derfor svært viktig at norske myndigheter følger internasjonale standarder i fastsettelsen av rammeverket for beslutningsgrunnlaget.

Internasjonalt har det blitt gjort betydelige fremskritt i å skape en mer enhetlig bankregulering på tvers av land, og disse prinsippene bør følges av norske myndigheter. Hvis ikke, skapes usikkerhet for norske bankers kapitalplanlegging, deres kommunikasjon i internasjonale kapitalmarkeder vanskeliggjøres og konkurranseevnen svekkes. Det vil gi unødig høye lånerenter i Norge. Finans Norge støtter skjerpede krav, men ikke gjennomføring som påfører bankene og låntakerne unødvendige kostnader.