Keiserens nye klær

Norske banker må ha mer kapital enn svenskene for å oppnå samme kapitaldekningsprosent. Dette er det vanskelig for utenlandske investorer å sette seg inn i, og det gjør at norske banker straffes unødig i finansmarkedene. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag.

Idar KreutzerDen svenske finansmarkedsministeren Peter Norman har nå lansert en rekke nye tiltak for å styrke svenske banker, ifølge flere presseoppslag.

Det hevdes at «svenskene kommer etter oss» og at «Norman gjør som nordmenn», i den forstand at de nå lanserer strengere reguleringer og på den måten nærmer seg Norge. 

Sannheten er imidlertid at det var lite nytt som ble presentert, utover at Norman gjentok tidligere uttalelser om at det kan bli behov for å øke kapitalbufferen i den svenske banksektoren ytterligere. Norman utdypet ikke hva dette kan innebære. 

Det er med andre ord ikke slik at svenskene nå lanserer nye, strenge reguleringer og på den måten nærmer seg norske krav. Tiltakene er i hovedsak kjent fra før. At det kommer en motsyklisk buffer er i seg selv ingen nyhet, da det følger automatisk av vedtatte EU-regler. 

Medieoppslagene føyer seg dermed inn i rekken av god markedsføring fra vårt naboland. Svenske myndigheter fremstår som «strenge», samtidig som banknæringen fremstår som meget solid. 

I Norge er dessverre regler og tilsynspraksis ofte slik at myndighetene får bankene til å fremstå som mindre solide enn det de i virkeligheten er. Det gir en konkurranseulempe for norske banker og en kostnad for norske bedrifter og husholdninger. 

Det eneste «nye» som ble presentert i Sverige er at Finansinspektionen tildeles ansvaret for den motsykliske bufferen. I Norge har som kjent Norges Bank blitt tildelt det samme ansvaret. At Finansinspektionen skal forvalte motsyklisk buffer, må ses på som en seier for svenske banker. Den svenske løsningen er i tråd med Finans Norges syn, nemlig at ansvaret for kapitalkravene bør samles hos det myndighetsorganet som har ansvaret for å koordinere øvrige soliditetskrav. 

Bankene i Sverige får nå ett organ å forholde seg til når det gjelder kapitalkrav, og man får en armlengdes avstand til pengepolitikken. I Norge vil både Finanstilsynet og Norges Bank gi råd til Finansdepartementet. 

Det totale kravet til de svenske storbankenes kjernekapital, inkludert motsyklisk buffer, blir med dette 12,0-14,5 prosent, samme som i Norge. Men som bankene har påpekt en rekke ganger, er kapitalkravene i Norge fortsatt mye strengere enn i Sverige. Det skyldes konservativ tilsynspraksis gjennom høyere risikovekter på både bolig og næringslån, og særnorsk praktisering av overgangsregelen, det såkalte Basel I-gulvet. 

Norske banker må ha mer kapital enn svenskene for å oppnå samme kapitaldekningsprosent. Dette er det vanskelig for utenlandske investorer å sette seg inn i, og det gjør at norske banker straffes unødig i finansmarkedene. 

Myndighetene bør jobbe for mest mulig harmonisering og unngå særnasjonale løsninger.