Finans Norge bagatelliserer ikke

En gjeldsvekst som er høyere enn inntektsveksten er ikke bærekraftig på sikt, men det trengs nyanser i debatten, skriver Erik Johansen i Finans Norge i et innlegg i Finansavisen i dag.

Smedshaug og Fjellhammer i AgriAnalyse mener Finans Norge bagatelliserer gjeldsveksten i husholdningene (Finansavisen 28. juni 2013). Det er feil, og Finans Norge har en rekke ganger fremhevet at en boligpris- og gjeldsvekst som er markert høyere enn inntektsveksten ikke er bærekraftig på lang sikt. I det offentlige ordskiftet har imidlertid utfordringer knyttet til sterk gjeldsvekst blitt uttrykt av så mange aktører, og faktisk så ofte og så lenge, at Finans Norge har sett behov for, gjennom egne analyser, å bringe viktige nyanser inn i debatten.

Særlig har Finans Norge savnet, fra de mest bekymrede, nærmere analyser om hva som driver gjeldsveksten, og hvilke husholdningsgrupper som står bak låneopptakene. Uten en forståelse av dette, blir det også vanskelig å gjøre en god vurdering av husholdningenes sårbarhet. Finans Norge har, med dette som bakgrunn, forsøkt å kaste lys over husholdningenes gjeldsbelastning ved blant å se på gjeldsbelastningen i ulike inntektsgrupper, og utviklingen i denne over tid.

Høyinntektsgruppenes økende og svært store andel av samlet husholdningsgjeld, i tillegg til høy sparing i husholdningene sett under ett (inkludert nettorealinvesteringene), er av sentral betydning for vurdering av sårbarhet. Det betyr ikke at Finans Norge mener en høy gjeldsbelastning er uproblematisk.

Norges Bank fortjener ære for sin faglige nysgjerrighet, og evner å bringe nyanser inn. I siste nummer av sin pengepolitiske rapport skriver sentralbanken at «våre analyser bekrefter at de fleste husholdninger har mye å gå på før de vil måtte misligholde gjelden.» Norges Bank bør ikke av den grunn beskyldes for å bagatellisere husholdningenes gjeldsvekst.