Misforståelser om sparing og gjeld

Eivinn Fjellhammer og Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse anklager i Finansavisen 18. juni Finans Norge for å skape falsk trygghet ved å peke på den høye spareraten i husholdningene uten å vektlegge gjeldsveksten. AgriAnalyse ser ut til å misforstå sammenhengen mellom sentrale økonomiske størrelser, særlig knyttet til begrepene sparing og gjeld. Det skriver fagdirektør Erik Johansen i et innlegg i Finansavisen.

Husholdninger kan velge å bruke sin disponible inntekt til enten konsum eller sparing. Sparing er enkelt forklart “ikke-forbrukt inntekt”, og husholdningene kan spare ved for eksempel å øke sine bankinnskudd eller anskaffe andre finansielle eiendeler. I Norge er det også svært vanlig å spare i egen bolig ved å betale avdrag på boliglån. Da vil sparingen direkte redusere størrelsen på bruttogjelden, og sparingen og bruttogjelden er derfor ikke uavhengige størrelser slik AgriAnalyse ser ut til å tro. Finans Norge beskyldes av AgriAnalyse for å gjøre minus til pluss, men her er det AgriAnalyse som går seg vill i begrepene.

I de senere årene har det vært en betydelig økning i husholdningens realinntekter. En stor del av denne økningen har gått til økt forbruk, men husholdningene har også økt sin sparing relativt sett. Spareraten, dvs. andelen av disponibel inntekt som spares, har økt til høye nivåer (8,7 prosent i 1. kvartal). Finans Norge er fullt klar over at deler av husholdningenes formue, som pensjonsrettigheter, ikke lar seg lett realisere en regnværsdag. Vi har derfor vært opptatt av å undersøke om gjeldsveksten de siste årene har gjort husholdningene mer sårbare.

I en analyse vi publiserte for et halvt år siden påpekte vi at den sterke inntekstveksten de siste årene gjør at husholdningene tåler en høyere gjeldsbelastning. En gjeld på tre ganger bruttoinntekt, som AgriAnalyse refererer til, er altså vesentlig mindre utfordrende i dag enn for ti år siden. I tillegg har høyinntektshusholdningene stått bak hovedtyngden av gjeldsveksten på 2000-tallet. I analysen identifiserte vi lavinntektsgrupper med høy gjeld som er sårbare ved for eksempel en sterk renteoppgang. Disse utgjør 3,8 prosent av husholdningene, og bør prioritere raskest mulig gjeldsreduksjon, noe vi også tidligere har fremhevet.

Finans Norge tar utgangspunkt i SSBs nasjonalregnskapstall. Når husholdningenes finansielle situasjon analyseres, må man være klar over at verdiendringer på eiendeler ikke er med i nasjonalregnskapets sparegrep. Det innebærer at prisendringer på boliger og andre eiendeler ikke regnes som sparing, men slike verdiendringer vil likevel føre til endringer i husholdningenes totalformue. Husholdningene er dermed mer robuste enn nasjonalregnskapstallene gir uttrykk for.