Felles rammer for arbeidet med klimatilpasning



Klimatilpasningsmeldingen, Meld. St. 33 (2012-2013), ble for kort tid siden behandlet i Stortinget. Finans Norge har merket seg at regjeringen i meldingen ikke avklarer statlige ansvarsforhold på klimatilpasningsområdet, herunder hvem som skal være myndighet på sentrale områder som overvann og havnivåstigning. At stortingsbehandlingen tar opp dette, anser Finans Norge som positivt.

Innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om klimatilpasning i Norge viser til at meldingen opprinnelig slo fast at Klima- og forurensningsdirektoratet skulle ha ansvar for å koordinere det nasjonale arbeidet med klimatilpasning i Norge på direktoratnivå, herunder også koordinering knyttet til havnivåstigning og overvannshåndtering. I brev fra miljøvernministeren samme dag som meldingen ble lagt frem, ble dette endret til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 vil redegjøre nærmere for hvordan arbeidet med klimatilpasning på direktoratnivå koordineres.

Komiteen mener det er en svakhet ved meldingen at den ikke inneholder noen avklaring av disse ansvarsforholdene. Komiteen mener derfor det er svært viktig at statsbudsjettet for 2014 endelig avklarer det statlige myndighetsansvaret for overvann, havnivåstigning og koordineringsfunksjonen på klimatilpasningsområdet.

Felles kunnskapsplattform
Komiteen peker på at kunnskap er en forutsetning for effektiv klimatilpasning. Det gjelder kunnskapen om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene. Det er viktig at vi til enhver tid bygger tilpasningsarbeidet på best mulig tilgjengelig kunnskap om klimaendringene og hvordan disse håndteres. Komiteen mener derfor det er viktig at kunnskapsgrunnlaget for tilpasning til klimaendringene styrkes gjennom en mer aktiv overvåking av klimaendringene, en opptrapping av klimaforskningen og utvikling av det nasjonale senteret for klimatjenester.

Ønsker å tilby trygghet
Denne våren opplevde vi igjen flom i sentrale vassdrag i Norge. I så måte får vi bekreftet budskapet fra NOU 2010:10 om at klimaet fremover vil bli varmere, våtere og villere. Forsikringsbransjen ønsker fortsatt å tilby trygghet ved å overta risikoen for skader på liv og bygninger knyttet til overvannsskader og naturskader. Samtidig skal det som forsikres være ”uforutsett”. Dette er et viktig og bærende prinsipp i forsikring. Det sikrer for det første at man ikke bygger i utsatte områder, og dernest at folk i større grad vedlikeholder og tar vare på eiendommene sine. Finans Norge har allerede sett en utvikling i blant annet Danmark, England og Tyskland hvor bygninger og områder ikke får forsikring grunnet dette prinsippet.

Etterlyser mer forebygging
I stortingsmeldingen står det å lese at den norske naturskademodellen har stor samfunnsnytte. Videre heter det at organiseringen gir en effektiv beskyttelse mot den økonomiske risikoen som følger med ekstremvær. Vi er naturlig nok ikke uenig i denne vurderingen. Samtidig skulle vi gjerne sett at stortingsmeldingen fulgte opp NOU'ens forslag om å se hele ordningen med nye øyne. Vi tenker da særlig på forslaget om å dreie ordningen i mer forebyggende retning. I NOU'en ble det foreslått å øremerke deler av premien til forebyggende tiltak, som eksempler ble nevnt flomveier og forsenkningsmuligheter.

I lys av flommen nylig har Finans Norge etterlyst tiltak for de som har opplevd skade gjentatte ganger, og med det ikke ønsker å gjenoppbygge på samme tomt. Dette ble tatt opp i et møte med politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet, miljøverndepartementet og kommunal- og regionaldepartementet i mai.