Rekordhøy oljepengebruk kan skape ubalanser

Regjeringen planlegger å bruke rekordmye oljepenger i år. – Den høye oljepengebruken vil sammen med den ekspansive pengpolitikken fyre opp under en allerede sterk økonomi. Dette kan skape ubalanser vi må betale for senere, sier Erik Johansen, seksjonsdirektør i Finans Norge.

Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2013 å bruke 125 milliarder oljekroner i år, om lag uendret fra høstens statsbudsjett. Dette tilsvarer 3,3 prosent av Statens pensjonsfond utland og er dermed godt innenfor handlingsregelen. Ser man derimot bruken av oljepenger i forhold til Fastlands-Norges produksjon er overføringen fra Oljefondet rekordhøy på hele 5,3 prosent av produksjonen. Det er mer enn i fjor og også mer enn i ”kriseåret” 2009. I 2009 ble overføringen av oljepenger til budsjettet skrudd kraftig opp til 5,1 prosent av samlet produksjon på fastlandet. En forsvarlig tilpasning ville være å trappe ned de ekstraordinære tiltakene når økonomien bedrer seg. Nå ser vi at det motsatte skjer ved at pengebruken blir økt også i oppgangstider. Dette er uheldig.

Skattepakken til næringslivet

Todelingen av norsk økonomi har vært synlig i lengre tid. Aktiviteten i de næringer som leverer til oljevirksomheten vokser kraftig, mens eksportrettede bedrifter sliter med lav etterspørsel som følge av svak vekst i utlandet. For å dempe todelingen av norsk økonomi endrer regjeringen skattesystemet, slik det ble varslet søndag 5.mai. Sentrale tiltak er reduksjon i selskapsskattesatsen fra 28 til 27 prosent foruten at det innføres startavskrivninger for maskiner mv. Samtidig strammes det inn på rentefradrag i konsernforhold og i formuesskatten. Regjeringen endrer også petroleumsskattesystemet, slik at skattetrykket øker for petroleumsnæringen.

Saker med spesiell betydning for finansnæringen:

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2013 er det redegjort for arbeidet med nytt norsk kapitaldekningsregelverk for bankene:

    • I lovforslaget til nye kapitalkrav som ble lagt frem 22.mars 2013, ble det foreslått en egen buffer for systemviktige institusjoner. Som signalisert i Finansmarkedsmeldinga, vil Finansdepartementet utarbeide forskrift om kriterier for å fastslå systemviktige institusjoner.
    • Finansdepartementet vil foreslå regler for fastsettelse av motsyklisk buffer. Forslaget vil bli sendt på høring. Forskrift om motsyklisk buffer legges opp til å tre i kraft fra høsten 2013. Det presiseres at hovedregelen for fastsettelse av bufferkravet er det langsiktige trend-avviket i forholdet mellom kreditt og BNP og at Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi råd om nivået på bufferen. Finansdepartementet vil fastsette bufferen inntil man har fått noe erfaring med virkemiddelet.
    • Når det gjelder arbeidet med regelsett for beregning av risikovekter for banker som beregner kapitalkrav basert på IRB, sendte Finansdepartementet fire ulike alternativer på høring 22. mars 2013, med høringsfrist 30. mai 2013. Departementet varsler at det vil komme tilbake til saken tidlig høsten 2013.
  • Finansdepartementet presiserer at sparebankenes egenkapitalbevis også under ny EU-regulering vil være godkjent som ren kjernekapital. Denne avklaringen er svært viktig for å fjerne usikkerhet når det gjelder sparebankenes mulighet til å hente egenkapital fra markedet i fremtiden.
  • Forslaget om aktivitetsskatt, som ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 2012, er ikke nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Statsministeren har i et intervju med Dagens Næringsliv 18. april i år signalisert at dette forslaget inntil videre er lagt på is.