Må ta klimaansvar

– Det er vanskelig å løse klimautfordringene uten næringslivets medvirkning. Finans Norge har påbegynt arbeidet med å ta grep om næringens klimautfordringer. Klimaendringene vil påvirke ulike sider av forretningsvirksomheten, og noe av det viktigste nå er å sikre at næringen har tilstrekkelig kunnskap om egen risikoeksponering og nye forretningsmuligheter, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. 

– Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har helt rett når han i sin pressemelding om den nylig framlagte Stortingsmeldingen om klimatilpasning hevder at ”om vi førebur oss tidleg, kan vi både spare kostnader og utnytte mogelegheitene som vil oppstå”. Klimaendringenes negative konsekvenser skal vi ta svært alvorlig, men næringslivet må være mulighetsorientert. Klimaendringene vil gi opphav til nye bærekraftige forretningsmuligheter og åpne dørene for innovasjon.


– Noen bransjer vil bli mer sårbare enn de så langt har vært, og nye miljørelaterte myndighetskrav til næringsliv og enkeltpersoner vil kunne komme. Banknæringen må etablere en klimajustert risikoforståelse og innarbeide denne i kredittvurderingen.  Et varmere, villere og våtere klima vil bl.a. påvirke pantets verdi. Arealutnyttelse og råtefare er blant de områder der vi må tenke nytt. I klimatilpasningsmeldingen kan vi for eksempel lese at 615 000 bygninger nå ligger i risikoklasse ”høy” mht. råtefare. I 2100 vil 2,4 millioner av dagens bygninger trolig tilhøre denne klassen.             

Viktig rolle
Idar Kreutzer mener at finansnæringen har en viktig rolle å spille i klimatilpasningsarbeidet.
– Vår næring kan bidra til at bygningsmassen utvikles i energiriktig retning. Bankene er i posisjon til å påvirke utbyggere og låntakere som rehabiliterer bygg. I klimatilpasningsmeldingen understrekes det dessuten at samfunnets samlede infrastruktur er sårbar. Her nevnes alt fra transport og kommunikasjon til kraft- og vannforsyning, avløp og bygningsmasse. Det påpekes at vedlikeholdsetterslepet er stort. I Finans Norge er vi opptatt av at næringslivet bør mobiliseres som finansieringskilde.
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser leter etter langsiktige investeringsmuligheter. Disse selskapene vil kunne investere i infrastruktur, men da må den motstrid som finnes mellom ulike lover ryddes av veien, sier Kreutzer.


– Klimatilpasningsmeldingen omtaler også helsemessige konsekvenser av klimaendringene. Temperaturøkninger vil kunne bety økt risiko for visse sykdommer og økte plager for allergikere.  Fukt og råte har også helsemessige konsekvenser.  For livselskapene innebærer en slik utvikling et nytt risikobilde som vi nå vil kartlegge. Livnæringen har god innsikt i sykdoms- og uføreproblematikk og inngår gjerne i faglige allianser med sikte på å forebygge og redusere de helsemessige effektene av klimaendringene, avslutter Idar Kreutzer.