Ansvarlige investeringer er fundert på erkjennelsen av at ansvarlig forretningsdrift lønner seg i det lange løp. Finansbedriftene forvalter store verdier på vegne av sine kunder – ofte med svært lang tidshorisont, for eksempel når det gjelder pensjonsmidler. Finansbedriftene understreker at bærekraftig forvaltning er det viktigste ansvaret man har overfor sine kunder.
Det finnes ulike tilnærmingsmåter til arbeidet med bærekraftige investeringer:
- Negativ screening
Ved såkalt negativ screening velges de verste selskapene bort. Vurderingskriteriene er gjerne knyttet til produkter og/eller drift av virksomheten (for eksempel alvorlige brudd på menneskerettigheter, korrupsjon eller alvorlig miljøskade). Vurderingskriteriene er ofte basert på internasjonale konvensjoner og normer. - Positiv screening
Positiv screening betyr å sammenligne selskaper med sikte på å velge de beste. Rangeringen skjer på bakgrunn av selskapenes miljøstyringssystemer, tiltak for å begrense korrupsjon, prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, forhold til arbeidstaker- og menneskerettigheter osv. Selskapene rangeres gjerne etter det såkalte ”Best-in-class”-prinsippet. - Integrering
ESG-temaer er et sentralt begrep når det gjelder ansvarlige investeringer. Oversatt til norsk dreier det seg om miljø (Environment), sosiale forhold (Social) samt eierstyring og selskapsledelse (Governance). ESG-vurderinger integreres i den tradisjonelle finansielle analysen av selskaper og i investeringsbeslutninger – både fra et risiko- og et mulighetsperspektiv. - Aktivt eierskap og stemmegivning
Finansbedrifter forsøker gjennom dialog å påvirke selskaper de har eierandeler i til å bevege seg i ønsket retning. Kritikkverdige forhold tas opp i investormøter og generalforsamlinger hvor finansbedriftene selvsagt også bruker stemmeretten aktivt. - Tematiske investeringer
Det arbeides også med porteføljer eller fond hvor investeringene er direkte knyttet til bærekraft og spesialiserte ESG-temaer – eksempelvis klima, vann eller mikrofinans. Såkalt ”impact investing” hører hjemme i denne kategorien.
Tilnærmingsmåtene brukes ofte i kombinasjon. Når det gjelder publisering av analyser og vurderinger, varierer praksis i næringen. Enkelte er åpne om sine retningslinjer og om hvilke selskaper som er utelukket på hvilket grunnlag. Informasjon om dette publiseres jevnlig, og siktemålet er å sette press på selskaper. Andre finansbedrifter offentliggjør ikke denne type opplysninger. Begrunnelsen deres er at det er enklere å komme i dialog med den man vil påvirke når informasjonen ikke blir åpent tilgjengelig.
Norsif
I januar i år ble Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) stiftet. Norsif er en uavhengig forening for kapitaleiere, forvaltere, tjenestetilbydere og bransjeorganisasjoner som skal spre kunnskap om og bidra til utvikling av fagområdet ansvarlige og bærekraftige investeringer. Foreningen er bl.a. kontaktpunkt mot FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer.
– Stadig flere kapitaleiere som ser betydningen av å tenke bærekraft og ansvarlighet i kapitalforvaltningen. Vi som har jobbet med det i flere år ønsker å ta det norske markedet et skritt videre ved å etablere en bransjeforening – Norsif. Fagområdet er i rask utvikling, sier styreleder Heidi Finskas – til daglig rådgiver i KLP.
Slik tenker selskapene:
![]() |
Kristin Voll, DNB: |
![]() |
Stina Billinger, Storebrand: |
![]() |
Susanne Gløersen, Nordea |