Ikke likegyldig hvordan avkastning skapes

Finansnæringen i Norge arbeider aktivt med ansvarlige og bærekraftige investeringer. Målet er etterlevelse av internasjonale minimumsstandarder knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, anti-korrupsjon, våpen- og tobakkproduksjon samt grunnleggende etiske normer i sin alminnelighet. Finansbedriftenes praksis er gjerne forankret i FNs Global Compact, FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.

Ansvarlige investeringer er fundert på erkjennelsen av at ansvarlig forretningsdrift lønner seg i det lange løp. Finansbedriftene forvalter store verdier på vegne av sine kunder – ofte med svært lang tidshorisont, for eksempel når det gjelder pensjonsmidler. Finansbedriftene understreker at bærekraftig forvaltning er det viktigste ansvaret man har overfor sine kunder.

Det finnes ulike tilnærmingsmåter til arbeidet med bærekraftige investeringer:

  • Negativ screening
    Ved såkalt negativ screening velges de verste selskapene bort. Vurderingskriteriene er gjerne knyttet til produkter og/eller drift av virksomheten (for eksempel alvorlige brudd på menneskerettigheter, korrupsjon eller alvorlig miljøskade). Vurderingskriteriene er ofte basert på internasjonale konvensjoner og normer.
  • Positiv screening
    Positiv screening betyr å sammenligne selskaper med sikte på å velge de beste. Rangeringen skjer på bakgrunn av selskapenes miljøstyringssystemer, tiltak for å begrense korrupsjon, prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, forhold til arbeidstaker- og menneskerettigheter osv. Selskapene rangeres gjerne etter det såkalte ”Best-in-class”-prinsippet.
  • Integrering
    ESG-temaer er et sentralt begrep når det gjelder ansvarlige investeringer. Oversatt til norsk dreier det seg om miljø (Environment), sosiale forhold (Social) samt eierstyring og selskapsledelse (Governance). ESG-vurderinger integreres i den tradisjonelle finansielle analysen av selskaper og i investeringsbeslutninger – både fra et risiko- og et mulighetsperspektiv.
  • Aktivt eierskap og stemmegivning
    Finansbedrifter forsøker gjennom dialog å påvirke selskaper de har eierandeler i til å bevege seg i ønsket retning. Kritikkverdige forhold tas opp i investormøter og generalforsamlinger hvor finansbedriftene selvsagt også bruker stemmeretten aktivt. 
  • Tematiske investeringer
    Det arbeides også med porteføljer eller fond hvor investeringene er direkte knyttet til bærekraft og spesialiserte ESG-temaer – eksempelvis klima, vann eller mikrofinans. Såkalt ”impact investing” hører  hjemme i denne kategorien. 

Tilnærmingsmåtene brukes ofte i kombinasjon. Når det gjelder publisering av analyser og vurderinger, varierer praksis i næringen. Enkelte er åpne om sine retningslinjer og om hvilke selskaper som er utelukket på hvilket grunnlag. Informasjon om dette publiseres jevnlig, og siktemålet er å sette press på selskaper. Andre finansbedrifter offentliggjør ikke denne type opplysninger. Begrunnelsen deres er at det er enklere å komme i dialog med den man vil påvirke når informasjonen ikke blir åpent tilgjengelig.

Norsif
I januar i år ble Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif) stiftet. Norsif er en uavhengig forening for kapitaleiere, forvaltere, tjenestetilbydere og bransjeorganisasjoner som skal spre kunnskap om og bidra til utvikling av fagområdet ansvarlige og bærekraftige investeringer. Foreningen er bl.a. kontaktpunkt mot FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer.

– Stadig flere kapitaleiere som ser betydningen av å tenke bærekraft og ansvarlighet i kapitalforvaltningen. Vi som har jobbet med det i flere år ønsker å ta det norske markedet et skritt videre ved å etablere en bransjeforening – Norsif. Fagområdet er i rask utvikling, sier styreleder Heidi Finskas – til daglig rådgiver i KLP.

Slik tenker selskapene:

Kristin Voll 

Kristin Voll, DNB:
– DNB har drevet etisk forvaltning siden slutten av 80-tallet. Negativ screening og eksklusjoner spiller fortsatt en viktig rolle i våre bestrebelser på å være en ansvarlig investor, men er supplert med tilnærmingsmåter som aktivt eierskap og integrert analyse. For å lykkes på lang sikt er vi i DNB nødt til å ta inn over oss globale utviklingstrekk og utfordringer. Det betyr at vi må legge vekt på blant annet morgendagens energitilgang, matforsyning, befolkningsutvikling og klimaendringer i våre analyser og investeringsbeslutninger.

 Stina Billinger

Stina Billinger, Storebrand:
– Storebrand har 442 milliarder kroner til forvaltning. Dette er penger som skal utbetales til våre pensjons- og forsikringskunder i år, om fem år og om 40 år. Med slike langsiktige forpliktelser må vi kunne vurdere alle typer risiko som kan påvirke bunnlinjen til et selskap. Dette omfatter risiko knyttet til korrupsjon, menneskerettigheter, klima og miljø. Vårt team på åtte bærekraftsanalytikere vurderer nettopp bærekraftsrisiko, en type risiko som vanligvis ikke er å finne i tradisjonelle finansielle modeller. Analysene gjort av teamet, og interaksjonen mellom teamet og våre fondsforvaltere gjør at vi er i stand til å se hele risikobildet selskapene vi investerer i står overfor. Denne kunnskapen bruker vi til å ta de beste investeringsbeslutningene for våre kunder.

 Susanne Gløersen

Susanne Gløersen, Nordea
– Nordea har flere tilnærminger til ansvarlig investeringspraksis.  Vi bruker vårt eierskap aktivt for å oppnå endring blant selskapene vi investerer i. Vi har videre en gruppe fond kalt ”starsfondene”, som utelukkende investerer i selskaper med god ESG-profil.  Vi er godt i gang med å oppfylle et av prinsippene for ansvarlige investeringer - integrering av ESG-vurderinger i hele forvaltningen. Vår forvaltningsavdeling, ca 250 personer, har nå fått tilgang til ESG analyse for over 7000 selskaper.