Et mer bærekraftig pensjonssystem

Banklovkommisjonen la tidlig i år fram forslag til overgangsregler for foretakspensjonsordninger som innebærer at dagens ytelsesbaserte pensjonssystem avvikles, og at opptjente garanterte rettigheter kan videreføres etter regler om nytt tjenestepensjonsprodukt. For å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem og god forvaltning av pensjonsmidlene mener Finans Norge at det må gjøres en del tilpasninger innen rammen av lovforslaget som kommisjonen la fram.

Tjenestepensjonsordningene i privat sektor utgjør en viktig del av det norske pensjonssystemet. Bærekraften for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger trues av at;

  • flere av oss lever lenger - dette betyr pensjonsutbetalinger over flere år, og betydelig økte forpliktelser for livselskapene.
  • rentenivået er lavt, og det er krevende å oppnå den avkastning som skal finansiere økt levealder i tillegg til den avkastning som er garantert.
  • det innføres et nytt solvenskapitalregime, Solvens II, som vil gi uforholdsmessig høye solvenskapitalkrav for fripoliser og foretakspensjonsordninger under Solvens II.

Lovforslaget i NOU 2013:3 gir ingen helhetlig løsning på disse utfordringene, men er et rammeverk som gir et godt utgangspunkt for å løse disse utfordringene.

Stor kompleksitet

Finans Norge peker i sin høringsuttalelse på at overgangsreglene vil medføre en stor grad av kompleksitet, noe som berører alle parter. For å forsvare en slik kompleksitet må formålet være at ytelsesbaserte foretaks­pensjonsordninger og fripoliser blir mer bærekraftige. Et sentralt formål med disse lovendringene må derfor være reduserte kapitalkrav under Solvens II og en bedre og mer langsiktig forvaltning av kundenes midler. I motsatt fall kan vi ikke se at noen av partene vil være tjent med de lovendringene som foreslås.

Tilpasninger

For å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem og god forvaltning av pensjonsmidlene mener Finans Norge at det må gjøres følgende tilpasninger innen rammen av lovforslaget:

  • Regelverket må åpne for robuste opptrappingsplaner for langt liv (10-15 år), som også omfatter løpende pensjoner.
  • Gode bufferkapitalløsninger og betinget bruk av egenkapital i de tilfeller hvor avkastningen ikke er tilstrekkelig.
  • Garanterte alderspensjonsytelse kan ikke økes som følge av avkastnings­overskudd. Dette ville øke selskapenes forpliktelser, og dermed de hovedutfordringer som vi har pekt på. Avkastningsoverskudd bør heller gi økt alderspensjon i utbetalingsperioden i form av et årlig beregnet tillegg til garantert ytelse.
  • Det må etableres en helhetlig modell for fripoliser hvor dagens overskuddsdeling opphører. Regelverket må åpne for at selskapene kan prise reell risiko for opptjente rettigheter, og kostnader dekkes av avkastning på pensjonsbeholdningen.
Disse forholdene er avgjørende å få på plass for at Finans Norge kan støtte lovforslaget i NOU 2013:3.