Kritisk til transaksjonsskatt

Den 14. februar 2013 vedtok Europakommisjonen et forslag til rådsdirektiv for å innføre skatt på finansielle transaksjoner i 11 medlemsstater i EU. Transaksjonsskatten skal innføres på basis av såkalt forsterket samarbeid mellom de 11 landene. I en felles utredning presenterer en rekke bransjeorganisasjoner for finansnæringen i den nordisk-baltiske regionen (Estland, Litauen, Latvia, Sverige, Danmark, Finland, Norge og Island) nå sine synspunkter på innføringen av en finansiell transaksjonsskatt. 

Den foreslåtte finansielle transaksjonsskatten vil ha umiddelbare og negative effekter for det indre marked, spesielt finansmarkedene, og vil til slutt bæres av sluttbrukerne av finansielle tjenester i sine roller som investorer (for eksempel pensjonskasser) samt bedrifter og stater som søker finansiering på det finansielle markedet gjennom utstedelse av obligasjoner og verdipapirer.

Forslaget er i strid med EUs mål om å gjøre EU til en konkurransedyktig økonomi i forhold til resten av verden, noe som er svært nødvendig i en tid med økonomisk nød og finansiell ustabilitet i Europa. Videre treffer det eksterritoriale virkeområdet for den foreslåtte skatten de 16 ikke-deltakende medlemsstatene i EU og finansielle aktører på en urettferdig måte.

Også norske finansforetak vil bli påvirket av denne skatten når de handler med parter i et av EU-landene som har innført skatten, eller handler med verdipapirer utstedt av en aktør i disse landene.
 
I en felles utredning - Nordic Baltic response to FTT.pdf - peker en rekke bransjeorganisasjoner for finansnæringen i den nordisk-baltiske regionen på følgende viktige punkter:

Betydelig tvil om vilkårene i TFEU er oppfylt

Ifølge Treaty of the Functioning of the European Union (TFEU) kan forsterket samarbeid bli innført på visse vilkår. Forsterket samarbeid må ikke undergrave det indre marked eller økonomisk, sosial og territorial samhørighet. Det skal ikke utgjøre en barriere mot, eller diskriminering i handelen mellom medlemsstatene, og skal heller ikke virke konkurransevridende mellom dem. Samarbeidet må også respektere kompetanse, rettigheter og plikter i de medlemsstatene som ikke deltar i det. Det er betydelig tvil om disse vilkårene er oppfylt med hensyn til forsterket samarbeid for en skatt på finansielle transaksjoner slik som foreslått.

Hovedmål med transaksjonsskatten

Ifølge Kommisjonens forslag er hovedmålene med skatten å 1) harmonisere lovgivningen om indirekte beskatning på finansielle transaksjoner for å sikre en riktig funksjon av det indre marked og for å unngå konkurransevridning, 2) sikre at finansinstitusjoner yter et rettferdig og vesentlig bidrag til dekning av kostnadene ved krisen og å skape like konkurransevilkår med andre sektorer fra et beskatningssynspunkt og 3) skape egnede disinsentiver for transaksjoner som ikke forbedrer effektiviteten i de finansielle markedene.

Disse argumentene er svakt begrunnet. Det rettslige grunnlaget for forslaget er artikkel 113 av TFEU. Denne artikkelen tillater bare vedtakelse av bestemmelser i området indirekte beskatning hvis i) målet er å harmonisere lovgivningen og ii) det er nødvendig for å sikre etableringen og funksjonen av det indre marked og for å unngå konkurransevridning.

Fører ikke til harmonisering

Den foreslåtte skatten for et begrenset antall medlemsstater fører ikke til harmonisering innenfor betydningen av artikkel 113 i TFEU. Den legger ikke til rette for etableringen og funksjonen av det indre markedet som helhet. Den vil heller ikke hindre konkurransevridning.

Harmonisering av en bestemt skatt i alle EUs medlemsstater kunne faktisk sikre etableringen og funksjonen av det indre marked. Men en finansiell transaksjonsskatt i seg selv tjener ikke dette formålet. En lokal skatt i EU vrir konkurransen i det indre marked, mens den på samme tid undergraver konkurranseevnen til de europeiske finansmarkedene i global sammenheng.

Ikke et tiltak for å unngå kriser

Det finnes ingen overbevisende vitenskapelig forskning som støtter antagelsen om at en skatt på transaksjoner skaper disinsentiver for de finansielle transaksjoner som ikke forbedrer effektiviteten i finansmarkedene. I tillegg er det ingen bevis på at det er et tiltak for å unngå kriser. Selv om enkelte instrumenter kan utgjøre en trussel mot effektivitet og stabilitet er det sannsynlig at det å beskatte også andre transaksjoner, som ikke utgjør en trussel mot effektivitet og stabilitet, kan ha motstridende effekter - som at likviditet reduseres og volatilitet øker betydelig. Derfor vil skatt på transaksjoner ikke forbedre effektiviteten i finansmarkedene. Andre regulerende tiltak bør, dersom det anses nødvendig, brukes til å begrense ikke-ønskelig omsetning av finansielle instrumenter som høyfrekvent handel i visse verdipapirer. Det er tilstrekkelig pågående arbeid på andre rettsområder som imøtekommer disse aspektene.

Ble ikke finansiert av europeiske skattebetalere

Forslaget sier at finansinstitusjoner bør yte et rettferdig og vesentlig bidrag til å dekke kostnadene ved kriser. Men en stor del av finansinstitusjonene i Europa fikk ikke hjelp gjennom rednings- eller garantioperasjoner, dvs. de ble ikke finansiert av europeiske skattebetalere.

Forslaget sier at det fra et skatteperspektiv er nødvendig å skape like konkurransevilkår med andre sektorer ut fra det faktum at de fleste finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Det bør bemerkes at dette unntaket har vært en politisk beslutning basert på en grundig analyse. Videre er det slik at i en rekke medlemsstater er visse avgifter allerede gjeldende for finanssektoren. I tillegg vil den foreslåtte finansielle transaksjonsskatten ikke skape ønsket rettferdighet. For det første så forhindrer ikke skatten de deltakende medlemsstatene fra å innføre merverdiavgift på finansielle transaksjoner. Dernest er den finansielle transaksjonsskatten ikke fradragsberettiget slik som merverdiavgiften er. For det tredje, moms bæres normalt ikke av andre sektorer.

Skatt på transaksjoner vil ikke bidra til å unngå fremtidige kriser, fordi den omhandler ikke de faktiske årsakene til kriser. Det bør også bemerkes at skatten vil ha en negativ effekt på medlemsstatenes muligheter for refinansiering, fordi kostnadene ved å inngå transaksjoner i sekundære markeder vil direkte påvirke for eksempel forventet avkastning av ethvert dokument utstedt i primære markeder.

Vil øke de totale kostnadene

Skattesatsen ser ikke ut til å være basert på hvordan finansmarkedene faktisk fungerer, eller på hvilket grunnlag avtaler er inngått. Gjennomsnittlig prisforskjell mellom kjøp og salg, også kalt margin, av finansielle instrumenter er ofte bare en brøkdel av den foreslåtte skattesatsen. Dessuten kan den gjennomsnittlige kostnaden for en transaksjon være langt mindre, eller mye mindre, enn den foreslåtte skattesatsen. Det betyr at skatten vil øke de totale kostnadene dramatisk for klienten som selger eller kjøper et finansielt instrument.

Villedende forutsetninger

Tidligere erfaringer med et begrenset omfang av finansielle transaksjonsskatter kan ikke ignoreres. Denne typen skatt ga opphav til regelverksarbitrage, konkurransevridning og dermed et ineffektivt indre marked.

De estimerte positive effektene av skatten er partiske. For eksempel er estimater på skatteinntekter basert på villedende forutsetninger. Volumene av finansielle transaksjoner kan ikke sammenlignes med BNP i alle medlemsstatene. Det er heller ikke slik at alle medlemsstatene har et avansert obligasjons- og derivatmarked. I tillegg er det ikke riktig å anta at majoriteten av transaksjonene er inngått mellom finansinstitusjoner, noe som gjør at inntektsberegningen fra Kommisjonen er ukorrekte. For eksempel, på NASDAQ OMX Tallinn, er 96 prosent av transaksjonene og 50 prosent av volumet i disse inngått med private investorer. Som et resultat ville inntekten fra denne skatten i 2012 vært om lag 2 prosent av Kommisjonens anslag.

Skatt på transaksjoner vil direkte påvirke langsiktige investeringer, hvor pensjonsprodukter er de viktigste. Dette er ikke transaksjoner som påvirker effektivitet og stabilitet i finansmarkedene på en negativ måte og de bør dermed ikke tas med i virkeområdet for skatten.

Denne skatten vil direkte påvirke ikke bare konkurransen, men også langsiktige investeringer i regionen der skatten er aktuell. Dette er allerede synlig. Investorer vil alltid foretrekke et sted der markedene er likvide og prisdannelsen fungerer greit.

Innvirkning på konkurransen

De estimerte langsiktige effektene av skatten på BNP er misvisende. Den sterkeste negative innvirkning vil skatten ha på de mindre medlemsstatene ettersom markedsaktører trolig ikke vil være villige til å pådra seg skattemessige kostnader i små og mindre viktige markeder. Skatten vil ha en direkte innvirkning på utviklingen av kapitalmarkedene, konkurransen i finansmarkedene og tilgjengeligheten til finansielle instrumenter for private investorer. Den vil også påvirke antall arbeidsplasser innenfor finanssektoren.

Hvordan skatten rent praktisk skal gjennomføres er langt fra klart, og det skaper mye usikkerhet blant aktørene i finansmarkedene. Det påfører også operatører og skattemyndigheter i ikke-deltakende medlemsstater en uforholdsmessig stor administrativ byrde å kreve inn en skatt på vegne av de deltakende medlemsstatene.

Forslaget innfører et utvidet bosteds-prinsipp og utstedelsesprinsipp for å minimere risikoen for flytting av transaksjoner. Som en følge av dette er personer automatisk ansett som etablert i en deltakende medlemsstat dersom visse kriterier er oppfylt. Dette gjelder også finansinstitusjoner i ikke-deltakende medlemsstater. Det ekstraterritoriale elementet i forslaget er urimelig og urettferdig. Den forsterkede samarbeidsprosedyren bør ikke fastsette bestemmelser som gjelder for ikke-deltakende medlemsstater.

Brudd på fri flyt av kapital

Også utstedelsesprinsippet er svært tvilsomt og dets anvendelse usikker. Å beskatte en transaksjon bare på grunn av det faktum at utstederen av instrumentet har sete i en deltakende medlemsstat, og ignorere den faktiske plasseringen av transaksjonen, er et direkte brudd på fri flyt av kapital og det kan også være et brudd på etableringsfriheten. Derfor bør skatten ikke gjelde for transaksjoner hvor minst en av partene i transaksjonen er fra en ikke-deltakende medlemsstat eller transaksjonen utføres i en ikke-deltakende medlemsstat.

Tiltak for å forhindre skattesvik og unndragelse vil utløse en rekke rettssaker som vil berøre prinsippene i EU-retten. De foreslåtte tiltakene hindrer fri flyt av kapital og etableringsretten. Å vedta regler som er i strid med EUs lover kan ha uforutsigbare og vidtrekkende konsekvenser for acquis communautaire.