Bedriftene må være en del av løsningen

Det er ikke mulig å tenke seg aktiv samfunnsbygging og demokratiutvikling uten næringslivets medvirkning. Norske bedrifter vil i økende grad arbeide i fremvoksende økonomier og vil med stor sikkerhet bli stilt overfor etiske og juridiske dilemmaer i sin virksomhet ute.

Dette sa Idar Kreutzer på et seminar om næringsliv og menneskerettigheter som ble arrangert av Den internasjonale juristkommisjons (ICJ) norske avdeling før påske. 

Kommisjonens målsetting er bl.a. å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter.

Norske bedrifter har et tydelig samfunnsansvar

Seminaret var lagt opp som et fiktivt erstatningssøksmål i Norge for brudd på menneskerettigheter i utlandet. Oljeserviceselskapet Arktis AS var saksøkt for medvirkning til menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen i Skurkistan. Arktis har bygget en oljerørledning i et samarbeidsprosjekt (joint venture) med landets myndigheter og et multinasjonalt britisk energiselskap.  Ofrene og det saksøkte selskapet ble representert av henholdsvis advokat Kyrre Eggen og advokat Frode Elgesem.

Fra sin plass i panelet mente Idar Kreutzer at norske bedrifter har et tydelig samfunnsansvar når de engasjerer seg i internasjonal virksomhet. Det juridiske ansvaret er bare én side av saken – Kreutzer vektla dette:

-Å drive forretningsvirksomhet betyr å utnytte nye muligheter. De fleste virksomheter ønsker å være en del av løsningen – ikke en del av problemet. Tydelige rammer og klare sanksjonsmuligheter er nødvendige forutsetninger når samfunnet skal tilrettelegge for "clean business".

Bedriften på sin side må etterleve krav til åpenhet og transparens i sitt arbeid. Den må formulere og kommunisere tydelige codes of conduct basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Endelig må bedriften ha kontroll på egen verdikjede og ikke minst egen virksomhet, mente Kreutzer.

Ingen steder å gjemme seg 

-Det finnes i dagens verden ingen steder å gjemme seg for den som blir tatt med buksene nede. Derfor er det viktig å gjennomføre grundige undersøkelser og kontroller på forhånd, og det er viktig å dokumentere og rapportere.  For det første er omdømmerisikoen stor – for det andre risikerer man sanksjoner. Disse to mekanismene virker sammen - til fordel for næringslivets good guys.  Mitt inntrykk er at frivillige organisasjoner spiller en stadig viktigere rolle på dette området. De velger seg ut signalsaker og påvirker utviklingen gjennom sitt arbeid.

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer et godt virkemiddel

Kreutzer poengterte at også finansmarkedet fungerer som en dømmende mekanisme. Et ferskt eksempel viser at aksjekursen falt 15 prosent etter at barnearbeid var påvist. Slike hendelser fører til umiddelbar opprydding og endring av kritikkverdige forhold. FNs prinsipper for ansvarlige investeringer er et godt virkemiddel i så måte:

-Midlene som forvaltes under dette initiativet nærmer seg nå 40 000 mrd kroner. Kapitalkostnaden går opp for ”the bad guys” og ned for ”the good guys”.