Bakvendt om valgflesk

DNs kommentator Vidar Ivarsen hevder under overskriften «Bakvendtår» at regjeringen har utsatt innføringen av aktivitetsskatt for bankene fordi det ikke lenger er valgflesk (DN 19. april). Vi tror mer på statsministeren når han peker på at belastningen for bankene ville blitt for stor etter de nylig skjerpede kapitalkravene. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzern i Finans Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Statsministeren parkerer i DN 18. april det varslede arbeidet med innføring av aktivitetskatt for banker. Det er fornuftig. Regjeringen har nettopp foreslått en kraftig skjerpelse av kapitalkravene for norske banker. En ekstra bankskatt på toppen av dette ville effektivt svekket bankenes mulighet til å yte lån til næringslivet. Dette handler altså ikke om valgflesk, slik DNs kommentator gir uttrykk for, men om å ta på alvor de negative følgene en slik særskatt vil kunne få.

Det viktigste tiltaket for å styrke den finansielle stabiliteten skjer gjennom økt soliditet og bedre likviditet i bankene. Bankene pålegges nå betydelig tøffere krav for å stå bedre rustet mot nye finanskriser, gjennom skjerpede krav til kapital, likviditet og økte innbetalinger til Bankenes sikringsfond. Bankene tilpasser seg dette gjennom lavere utbytter, kostnadsreduksjoner, økte marginer og reduserte utlån til næringslivet.

Det fremstår dessuten som uklart hvilken effekt en aktivitetsskatt vil ha for finansiell stabilitet, gitt de usikre virkninger den vil ha for etterspørselen etter finansielle tjenester. Større beskatning vil tvert om gjøre det vanskeligere å bygge mer egenkapital i finansnæringen. En sannsynlig konsekvens vil være at bankene reduserer sine utlån for å kunne oppfylle skjerpede soliditetskrav, særlig gjennom å redusere utlån til foretakssektoren, som er mest kapitalkrevende.

Dertil kommer en svekkelse av konkurranseevnen for norsk finansnæring, en næring som er liten både i nordisk og europeisk sammenheng. Resultatet kan bli at en uønsket stor andel av finansielle tjenester etterhvert tilbys av aktører med minimal stedlig virksomhet i Norge. Det er neppe stabilitetsfremmende.

Det har blitt hevdet at norsk finansnæring er underbeskattet. Det er ikke riktig. Finansnæringen er blant næringene som bidrar med mest skatt til staten. Skattespørsmålet er derfor en avsporing fra det som bør være de viktigste tiltakene for å fremme finansiell stabilitet i Norge.

Vi mener det også er en avsporing når DNs kommentator, som for øvrig har skrevet mye innsiktsfullt om boligmarkedet og boligbeskatning i sin tid i avisen, mener en aktivitetsskatt vil være et fornuftig botemiddel mot en boligboble. Økt boligbygging og mindre gunstig boligbeskatning ville nok være mer effektivt.