-Pinligheter og tull om finansnæringen

Partner og forskningsleder Leo A. Grünfeld (PhD) i Menon Business Economics gir i dagens utgave av Finansavisen tilsvar på kritikk fra Roger Bjørnstad om verdiskapingsberegninger for finansnæringen.Grünfeld har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi fra University of Michigan. Vi gjengir hele debattinnlegget.

Leo A. GrünfeltI sin gjestespalte i Finansavisen mener Roger Bjørnstad fra ingeniør- og konsulentselskapet Pöyry at Menon regner feil når vi beregner verdiskaping for Finansnæringen. Han mener slike feil skader næringen, og om han hadde rett ville det i hvert fall skadet Menons rennomé som seriøst analyse-selskap. Men Bjørnstad misforstår fundamentalt. 

En nærings bidrag til landets økonomiske verdiskaping måles i form av dens bruttoprodukt. Bruttoproduktet er summen av driftsresultat og lønnskostnader, og forteller hvor store verdier det skapes i næringen til eierne, de ansatte og til staten i form av skatter. Problemet med finansnæringen er at den henter mye av sine inntekter gjennom rentemarginer og avkastningsbasert avlønning som av enkelte anses som finansielle inntekter. SSB tar i all hovedsak høyde for dette i sitt nasjonalregnskap. Det skulle bare mangle, for hva skulle ellers bankene leve av? Likevel mener Bjørnstad at vårt verdiskapingsanslag er feil når vi inkluderer dette i målet. Vi antar at han har hengt seg opp i en fotnote om finansielle poster i vår rapport som kan misforstås. I slike sammenhenger er det bare å ringe forfatteren.

Vi gjør altså stort sett det samme som SSB når vi måler finansnæringens verdiskaping, som igjen følger internasjonale standarder. Derfor får vi også vi nesten like tall. SSB oppgir at finansnæringen står for knappe 6 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge, mens vi har 7 prosent. Våre tall er litt større fordi vi utvider næringen noe ved å inkludere finansielle rådgivere (PwC, KPMG etc), finansiell kommunikasjon og leverandører av finansiell infrastruktur. I tillegg har vi gått SSB i sømmene og justert tallene noe basert på egne nitidige analyser av regnskaper og årsrapporter. Hvor Bjørnstad får tallet 3 prosent fra, er helt ubegripelig. Han mer enn halverer næringens betydning basert på «hvem vet hva».

Bjørnstad hevder videre at finansnæringen ikke skaper verdier men kaprer dem fra andre. Argumentet er at det ikke er perfekt konkurranse i markedet for finanstjenester. Til dette er svaret: Jaha! Dette gjelder for alle næringer i økonomien og er på ingen måte særskilt for finansnæringen.

Man skulle nesten ønske at også gjesteskribenter var underlagt vær-varsomplakaten for å skåne dem selv fra egenpåført skade i avisen. Det handler om noe så enkelt som å ta kontakt med dem du kritiserer før du setter kritikken på trykk. Det triste er at aktører som oss må ut og rydde opp etter slike pinligheter for å ivareta eget renomme.