Styringsrenten holdes uendret

Hovedstyret i Norges Bank vedtok torsdag 14. mars å holde styringsrenten uendret. Beslutningen innebærer at styringsrenten har vært 1,5 prosent siden møtet i mars 2012. Rentebanen, Norges Banks anslag på den fremtidige styringsrenten, ble justert markert ned. Det ble begrunnet med nedjusterte vekstanslag blant våre handelspartnere, noe avtagende vekst her hjemme, lavere prisvekst enn antatt og økte utlånsmarginer i bankene.

Første renteheving skjøvet ut i tid

I forrige Pengepolitiske rapport fra oktober 2012, indikerte rentebanen at styringsrenten ville bli hevet en gang i perioden mellom mars og september 2013. I dagens rapport skriver sentralbanken at styringsrenten vil være på om lag dagens nivå frem til våren 2014. De nye prognosene innebærer en markant nedjustering av anslaget for styringsrenten, om lag 19 basispunkter lavere i 2013 og 63 basispunkter lavere i 2014. I følge den nye rentebanen åpnes det for at styringsrenten settes ned i løpet av våren 2013, før den igjen økes i 2014.

Svakere utsikter til vekst hos våre handelspartnere

Utsiktene til og anslagene for vekst hos flere av våre viktige handelspartnere har blitt nedjustert den siste tiden, og er nå markert lavere enn det Norges Bank la til grunn i forrige rapport fra oktober i fjor. Særlig synes vekstutsiktene å være svake i Eurosonen, der anslått årsvekst i bruttonasjonalprodukt er -0,2 prosent og 1,0 prosent for henholdsvis 2013 og 2014, i følge Consensus Forecast fra februar i år. Tilsvarende anslag fra Norges Bank var 0,5 prosent og 1,7 prosent fra oktober i fjor. Samtidig har uroen i de internasjonale finansmarkedene avtatt ytterligere siden forrige rapport. Rentene på statspapirer i gjeldstyngede europeiske land har kommet videre ned. Dette må blant annet sees i lys av at den europeiske sentralbanken annonserte planer om støttekjøp av slike papirer i fjor høst. Det er fortsatt forventet et svært lavt rentenivå ute i lang tid fremover, noe som legger bånd på Norges Banks rentesetting.

Noe dempet vekst i norsk økonomi

Norsk økonomi går godt og petroleumsaktiviteten bidrar med betydelige vekstimpulser mot fastlandsøkonomien, men også her hjemme er veksten noe lavere enn det sentralbanken så for seg i fjor. Særlig var utviklingen svak i fjerde kvartal 2012, og årsveksten i bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge på 3,5 prosent var noe svakere enn anslaget på 3,75 prosent. Det er særlig utviklingen i privat forbruk og eksport av tradisjonelle varer som trekker i negativ retning. Dette må sees i sammenheng med at husholdningenes sparing er høy, med en sparerate på nær 9 prosent gjennom 2012, og svakere etterspørsel hos våre handelspartnere. Produksjonsgapet er fremdeles positivt, men kapasitetsutnyttelsen anslås å være noe mindre enn ved forrige rapport. Arbeidsledigheten er noe høyere enn forutsatt i oktober i fjor, og AKU-ledigheten økte markert mot slutten av fjoråret. På den annen side viser ikke de registrerte ledighetstallene fra NAV den samme utviklingen.

Prisveksten lavere enn antatt

Den viktigste bidragsfaktoren til den nedjusterte rentebanen er nye inflasjonsprognoser. Inflasjonen har vært lavere enn anslagene fra forrige rapport. Den gang la Norges Bank til grunn at prisveksten ville tilta i takt med at kapasitetsutnyttelsen økte. I dagens rapport pekes det imidlertid på at kostnadsveksten i flere næringer som produserer og leverer varer og tjenester til husholdningene trolig har vært lavere enn det sentralbanken har lagt til grunn. I tillegg synes lav lønnsvekst i landene rundt oss å dempe lønnsveksten her hjemme. En sterk krone og ytterligere vridning mot import fra lavkostnadsland er andre mulige årsaker til at prisveksten er lav og betydelig under inflasjonsmålet på 2,5 prosent over tid.

Økte utlånsmarginer i bankene

Flere banker varsler nå at de vil øke sine utlånsrenter mot kundene. Dette må sees i sammenheng med økte kostnader i forbindelse med nye, strengere myndighetskrav til kapitaldekning og finansieringsstruktur. Slik sett øker rentenivået mot publikum uten at styringsrenten endres. Isolert sett trekker det i retning av en lavere rentebane.

Beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer

Norges Bank vil ikke komme med råd om motsyklisk kapitalbuffer før det nye regelverket for kapitalkrav er på plass. Likevel ble det redegjort for beslutningsgrunnlaget for rådet om bufferen. Fire hovedindikatorer vil bli vektlagt, samlet kreditt til husholdninger og ikke-finansielle foretak som andel av BNP for Fastlands-Norge, boligpriser i forhold til husholdningenes disponible inntekt, salgspriser på næringseiendom og andelen markedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner. Norges Bank synes å tone ned betydningen av avviket i disse variablene fra en beregnet trend, og ser ut til å rette større oppmerksomhet mot forholdet mellom dagens verdi og historisk gjennomsnitt. Videre ble det pekt på at det ikke er en mekanisk sammenheng mellom indikatorene og rådet om bufferen. Den motsykliske bufferen skal bestå av ren kjernekapital, og kan være på inntil 2,5 prosent.